Noen jobber mens andre bare koser seg... Mens Leif og jeg tar vår arbeidsøkt nyter familiene våre gode dager i Khartoum. Frode og guttene var heldige og fikk selskap av disse flotte damene på flere utflukter. Her er de på båttur på Nilen sammen med Else og Elisabeth. veldig hyggelig for begge parter med litt selskap mens vi er på jobb.
De hadde en riktig fin og avslappende tur. Her deler Nilen seg i Hvit og Blå Nilsen. Litt vanskelig å se kanskje, men det er faktisk tydelig skille på fargen på vannet selv om hvit og blå er å overdrive.
Klærne passer ikke helt, fikk en assosiasjon til smurfer...
Fremtidige anestesileger???
Guttene ble også invitert inn på sykehuset for å se hvordan vi jobber. De fikk komme på besøk inne på intensiv og på operasjons-stuene (ikke Jørgen da, han liker ikke sykehus og alle luktene der, hvem har han det fra tro...?) Det var nok en spesiell opplevelse.
Gaute hadde flere han skulle ta avskjed med. Han likte Else veldig godt.
Damene på kjøkkenet er veldig opptatt av Guri-family som de kalles her, og Gaute spesielt. Han gikk ofte på kjøkkenet alene og fikk rester etter middagen dagen før, eller stekt egg. En flott dame som ikke er med på bildet her, laget ofte egg til Gaute. Da jeg i dag fortalte at nå hadde familien min dratt begynte hun å gråte. Hun sa at de på en måte hadde vært hennes familie også disse dagene. Veldig rørende.
Nå er guttene hjemme i Trondheim igjen, fulle av spesielle opplevelser. Det er veldig stille her nå... Rommene ble så tomme (men veldig ryddige). Kjenner at det var veldig godt å ha dem her, ja. Godt at det ikke er så veldig lenge til jeg skal se dem igjen.
Alt dåkker oppleve! Minner for livet for både deg, Frode og guttene! Men, -nå gleder vi oss til du kommer hjem igjen!
SvarSlettBeathe
Hei Guri!
SvarSlettVeldig spennende å følge med på hva du opplever, jeg leser bloggen din jevnt og trutt selv om jeg ikke legger igjen spor etter meg. Lykke til med de siste ukene, Klem Elisabeth
Takk for hyggelige kommentarer fra dere begge, Setter jo pris på at noen gleder seg til jeg kommer hjem, da
SvarSlett