mandag 28. februar 2011

Nå ble det veldig stille og tomt her...


Noen jobber mens andre bare koser seg... Mens Leif og jeg  tar vår arbeidsøkt nyter familiene våre gode dager i Khartoum. Frode og guttene var heldige og fikk selskap av disse flotte damene på flere utflukter. Her er de på båttur på Nilen sammen med Else og Elisabeth. veldig hyggelig for begge parter med litt selskap mens vi er på jobb.





 De hadde en riktig fin og avslappende tur. Her deler Nilen seg i Hvit og Blå Nilsen. Litt vanskelig å se kanskje, men det er faktisk tydelig skille på fargen på vannet selv om hvit og blå er å overdrive.














Klærne passer ikke helt, fikk en assosiasjon til smurfer...

 Fremtidige anestesileger???


Guttene ble også invitert inn på sykehuset for å se hvordan vi jobber. De fikk komme på besøk inne på intensiv og på operasjons-stuene (ikke Jørgen da, han liker ikke sykehus og alle luktene der, hvem har han det fra tro...?) Det var nok en spesiell opplevelse.
 Gaute hadde flere han skulle ta avskjed med. Han likte Else veldig godt.

 Damene på kjøkkenet er veldig opptatt av Guri-family som de kalles her, og Gaute spesielt. Han gikk ofte på kjøkkenet alene og fikk rester etter middagen dagen før, eller stekt egg. En flott dame som ikke er med på bildet her, laget ofte egg til Gaute. Da jeg i dag fortalte at nå hadde familien min dratt begynte hun å gråte. Hun sa at de på en måte hadde vært hennes familie også disse dagene. Veldig rørende.



Nå er guttene hjemme i Trondheim igjen, fulle av spesielle opplevelser. Det er veldig stille her nå... Rommene ble så tomme (men veldig ryddige). Kjenner at det var veldig godt å ha dem her, ja. Godt at det ikke er så veldig lenge til jeg skal se dem igjen.

søndag 27. februar 2011

Enda flere famntastiske opplevelser

Da har jeg akkurat tatt farvel med min kjøre familie. Frode og guttene er nå på vei til Norge igjen. Det har vært så utrolig fint å ha dem her. Vi har hatt unike opplevelser sammen og jeg tror denne turen blir et minne for livet for dem også. De har virkelig sett og erfart mye og mange tanker er satt i sving. En ferie utenom det vanlige har det iallefall vært. Litt rart å sende dem avgårde og selv være igjen her i Sudan, blir nok litt tomt... Men nå er det bare 3-4 uker igjen her og tiden går så fort. Jeg gleder meg virkelig over tiden de har vært her og setter stor pris på å kunne dele noe av det jeg har opplevd med dem. Sitter med følelse av takknemlighet og føler meg priviligert. Kom i snakk med vakten som sitter ved inngangen til området der vi bor på vei hjem i kveld. Han er 20 år og fortalte litt om livet sitt... ja, jeg er virkelig heldig.




Men nå litt om camping-turen vår til Meroe nord i Sudan. Vi kjørte ca 4 timer nordover i landet og kom fram til området med pyramidene akkurat i tide til å få med oss solnedgangen. Vakkert.  



Vi var en gruppe på 8, reiste sammen men Nello, Valentina og Elisabetta, alle tre fra Italia. Hadde det riktig trivelig sammen. Her er vi ved pyramidene tidlig om morgenen og har akkurat sett soloppgangen. Sola her er så flott når den reiser seg som en ildkule i løpet av et par minutter.
Om kvelden dro vi inn til denne campingen. På veien inn kjørte vi oss fast i sanden i et ørkenlandskap. Det var akkurat som hjemme, bare at dette er sand og ikke snø. Bilen bare spant seg dypere og dypere i sanden. Vi hadde heldigvis 2 biler og kom oss inn til campen med den ene. Den andre måtte graves frem og slepes.
Campingen var utrolig flott. Noen tips til Halsa kanskje. Teltene er innredet med elektrisitet ( som skrues av kl 23), to senger og litt andre møbler. I en rekke bak teltene ligger badene og hvert telt har sitt eget med toalett og dusj. Utsikt rett mot pyramidene og om kvelden var det en fantastisk stjernehimmel. I det store huset er det matservering. På kvelden fikk vi tre-retters middag servert på en stor takterrasse, god frokost var det og. Virkelig en luksuscamping drevet av italienere.




 Salih og Yassir kjørte oss rundt i 2 dager.



















Så har også jeg ridd kamel. Måtte jo prøve for Gaute skrøt jo så veldig av opplevelsen med kamel-riding. Men en ting er sikkert, det er ikke så enkelt å komme seg av disse dyrene... Gaute har forelsket seg helt og ønsker seg veldig en kamel... Heldigvis bor vi i et kaldt land.

 Så tar vi turen til Naga-templene og  Musawwarat. Dette er en arkelologisk plass som ligger flere mil inn i et ørkenlandskap. det kan vel knapt kalles vei det vi kjørte på innover.



Ved denne plassen fantes en brønn som det hadde samlet seg masse folk og dyr omkring. Disse folkene bor i området og dro vann opp av brønnen ved bruk av esel og kameler. 
Denne kvinnen får fart på eslene som drar  opp vann fra en 30 meter dyp brønn.

De jobber hardt og mange er i arbeid, barn og voksne. Fascinerende å se. Vannet som kommer opp er ikke akkurat reint... Dyrene drikker det, men hva med folket her? Og hva lever de av i dette tørre landskapet? Vi gjorde oss mange tanker.



Yassir lot oss hilse på onkelen sin som er mekanikker. Vi fikk komme inn å se på hans lille verksted, og i bakgården fikk vi se "flyet" han bygger på.


Så piknik ved Nilen. En flott plass  hvor folket samles, prater, spiser og slapper av. 


Båt-tur på Nilen ble det også. Her er reisefølget samlet.
Vi hadde en to veldig fine og intense dager sammen med mange fine opplevelser. Her har jeg formidlet bare en liten del med bare noen få bilde...
Dette er et forøk på en liten video-snutt som viser soloppgangen ved pyramidene.
Soloppgangen tar 2 minutter i dette landet.

Men nå skal jeg sove, det har det blitt litt lite av disse to ukene med besøk. Så nå skal jeg sove, sove, sove...

onsdag 23. februar 2011

Kamel- og flyktningeleir

Pga. vakt er Frode bloglig stand-in for Guri i dag.

Kamelen under, Gaute over!
Guri hadde dagarbeid i går, den varte frem til vel 20, en god 12-timers arbeidsdag. Espen, Gaute og Frode hadde lyst til å besøke kamelmarkedet; vi dro med oss helt nyankomne svenske damer Else og Elisabeth (familie til en svensk Uppsalansk kirurg; Leif) som er på besøk, fant en drosjemannsbil og dro i vei. Ikke lett med orientering her i strøket, det er HELT padde flatt og sola står rett til værs. I den grad det er skilting er det på arabisk. Og det er ikke bestandig veien er raskeste metode, det er jo så mye bedre plass utenfor. Kamelene var ikke der vi trodde de var (i følge boka), men sjåføren fant omsider frem etter 1.5 time med kjøring (hadde aldri vært der før, greit med en guide som snakker arabisk og noe engelsk). Langt og varmt (35-40 grader, dog ned til 16 på natta - ingen tropenetter her nede nei, nesten som i Trøndelag). I området var det store flokker med kveg, geiter og mange kameler (men ellers bare sand, sand og atter sand). Kamelene er oppavlet i Darfur-provinsen vestpå; de bruker 40 dager på å drive dem hit til markedet, en lang mars til fots!!! Her blir de kjøpt opp av egyptiske og andre utenlandske oppkjøpere. Det var jo morsomt å se disse dyrene på nært hold; sirkus gir ikke samme nytten. Mye brøl i forbindelse med ridning, de låter som en stor båtmotor som går litt opp og ned på tomgang (kalles de ikke ørkenskip også?). Tydelig morsomt for gjeterne at vi tok en tur på galeien, mye hoing og fliring.

Artig å se brio-toget i nye omgivelser
I dag har det vært en helt spesiell dag for oss. Emergency har en helsestasjon for mødre og småbarn i en flyktningeleir i Khartoum, Mayo klinikken (leiren heter Mayo). Leiren ligger en times kjøring lengre sør og rommer rundt 400 000 personer fra nesten alle deler av Sudan (mye intern uro rundt i landet), men også fra Chad og andre land. Her fikk bager med avlagte norske klær og et stort sett med BRIO-tog ny anvendelse. Så ser dere unger med TINE eller Rosenborgskjorte (med autografer) her nede, så kan det jo være fra Trivelige Trøndelag.

Eva fra Sverige, som Guri har nevnt i bloggen før, er sjef for stasjonen. Her er et kart over leiren. Den er delt opp i regioner med egne navn (som Mandela og Angola), og hver region har organisert seg på sin egen måte. Regionen ledes av en "sultan" og et råd som klinikken har jevnlig kontakt og samarbeid med. Klinikken ligger på høyre side i "ANGola" (hvit rute, mørk rute er en skole).

Det var planlagt et besøk på et ernæringssenter midt inne i Mandela, vi fikk være med bilen dit ut (ellers skal slike som oss ikke begi seg inn på sånne steder). Her tar de i mot småbarn på inntil 5 år og gir de underernærte en tilleggs-diett med spesielt næringsrik mat (slags peanøttsmør).



Helsekontroll på ernæringssentret.


Doktoren






Her tilbake på Mayo klinikken får mødrene og ungene stivkrampe-sprøyte på løpende bånd, 5 om gangen.






Nyvaksinerte småttiser. Lue må til.




Slik ser det ut fra vanntårnet på klinikken, utsikt over ANGola. Det er endeløst med hytter laget av jord, leire, strie og strå. Mange går i oppløsning, sammen med veien, i regnsesongen uti august.


Hyttene bygges normalt i klynger på 3-5 stykker, slik at det blir et felles tun og 1 inngang til tunet (evt mur rundt hele klyngen). Disse bebos av familier med relasjoner til hverandre, noe som gir bedre beskyttelse.

Et slikt besøk i en stor flyktningeleir er ikke hverdagskost for oss, det setter sine spor...

tirsdag 22. februar 2011

Noen fantastiske øyeblikk


Denne fantastiske mannen var vi så heldig å møte på vår leting etter "de dansende dervisjene". Dette er et religiøst rituale som utføres av menn tilhørende Sufi-ordenen, Tariqa. Sufi er en egen gren innenfor Islam. Det var ikke så lett å finne disse danserne, men så traff vi denne mannen som ledet oss dit. Han ordnet en taxi, men syntes prisen var uoverkommelig, kr 20, ok for oss og han ble så glad da vi aksepterte prisen.
Han ønsket seg så veldig dette bildet av seg selv, og vi fikk møte broren hans som hadde en mail-adressen vi kunne sende det til, men den adressen fikk vi aldri dessverre.
Hver fredag utfører de denne dansen ved en stor kirkegård, utenfor en moske og gravplassen til Sjeik Hamed al Nil som var Sufi-leder av tariqa-ordenen. 
Fascinerende å se disse mennene danse til trommer og cymbaler samtidig som de rytmisk roper "La illallah illallah" "det finnes ingen annen Gud enn Allah". Virkelig flott å se, det virket som det tok av i en form for hypnose.






Møte mellom to verdener...

Vi møter så mange hyggelige mennesker. Folket her i Sudan er veldig vennlige. Vi opplevde mange som kom bort til oss for å slå av en prat.


Disse ungdommene pratet vi lenge med.

En mann syntes oppriktig synd på Frode som hadde bare en kone og tre sønner, det var ikke bra for manndommen mente han.

Ellers har Frode, Espen og Gaute hatt en veldig spennende dag. De har vært på kamelmarked... mer om det i morgen kanskje. Nå er det kveld.
Jørgen har vært hjemme, ikke i form, har nok "velkommen til Sudan-syken", diare og feber.
Selv har jeg jobbet en lang dag, diverse komplikasjoner gjorde dagen ekstra lang, men det går bra med pasienten, så da så...

søndag 20. februar 2011

Først en hilsen til min kjære søster: GRATULERER med dagen, Eva!!!

Vi besøker Souk (markedet) Umdurman, som i følge vår guide er Afrikas største marked. Det kan jeg faktisk tro, her finnes alt fra synål til tog... Markedet er delt i ulike "temaer" som feks. sko, klær, sykler, kjøtt, krydder, møbler, dyr, osv,osv.Helt utrolig og veldig fascinerende. ikke mange turister her, så vi skiller oss ut, men alle er vennlige og prater gjerne med oss. Gaute hadde et mål for turen, han ønsket seg en hatt og den fant han hos denne mannen. Svart hatt med sølvmønster, veldig fin altså.
Her har vi kommet inn i krydderområdet. Spennende og mange gode lukter.
 Espen tester lokal kles-skikk...
Her forberedes grillfest på "internatet" torsdag kveld (fredager er fridag). Masse god meksikansk-inspirert mat denne gangen. Takk til dere som laget fest og god mat (selv om dere ikke kan lese dette på norsk).
Maten serveres ute i det fri.

Livet her består av store kontraster. Vi koser oss med nydelig mat og drikke og danser til musikk fra musikkanlegget. Noen tanker går til disse "murstein-arbeiderne" som bor veldig spartansk ved siden av oss...
Om natten blir jeg tilkalt til en akutt-situasjon på sykehuset. Det meste av natten går med, men denne gangen strekker vi ikke til...

fredag 18. februar 2011

Livet fult av kontraster og ulikheter. Vi erfarer bruddstykker av det her, og guttene gjør seg noen tanker om at livet er urettferdig, og at vi er heldige.


Tur langs Nilen i ettermiddag. Ca 2 km langs elvebredden før vi tok av og gikk gjennom landsbyen, Soba Hilla (hvor vi bor) tilbake.

Ingen krokodiller å spore..
Turen tok ca 1 1/2 time og det var veeeeldig varmt, ca 35 grader. Så vi måtte ha en bruspause hos en lokal forhandler på vei tilbake
Dette er landsbyen vår, guttene lurte på om man måtte ha sertifikat for å kjøre esel. Må man det????
Lokal butikk med vannpost. Mange slike poster hvor man kan drikke vann i landsbyen. Tror ikke alle har innlagt vann her..











Turen nærmer seg slutten, dette skiltet indikerer at sykehuset er i nærheten (kun 400 uoverkommelige meter for noen). En fin tur med mange inntrykk om en annerledes verden.

Et hardt liv dette, sosial om dagen og jobber om natten...

onsdag 16. februar 2011

Tid for bytur med frosne nordmenn.
Her prøver Jørgen, Gaute og Espen ut den lokale milkshaken i bydelen Riyad. Utrolig fyldig greie som smakte godt. Riyad ligger 20 minutter med bil nordover på østre side av flyplassen. I dag fikk vi transport med sykehusbussen, men ellers er det en grei taxitur til 30 kroner inklusive pruting (som er en del av hverdagen).

Fin temperatur i dag, en del over 30 grader. Det var 16 minus i Trondheim (og 25 i Oslo) på vei ned søndag. 


Her går det maskinelt unna!

Smil tross alt!


Vi fikk anbefalt en god frisør i Riyad. Og da var det alle mann i stolen samtidig (minus Frode). Vi fikk velge mellom long, short og medium, og tok medium. Ansiktet til Jørgen og Espen ble blekere jo lengre ut i prosessen vi kom; det var bra vi ikke valgte "short". Her falt det store megder langt hår til bakken.



  

Det finnes verre ting enn kort hår, tross alt. Og prisen, 20 kroner per klipp, var jo vi foreldre svært fornøyd med (uten pruting). Litt flere klipp så har vi spart inn hele turen ned.











Halvt indianer
Frode var ivrig med soling første dagen, glemte seg helt og sovnet i godværet, på magen. Noe rød blir man av slikt. Men det skal stikke litt og kjennes at man er på tur.



Kartutsnitt Khartoum

Her er et oversiktskart over området. Sykehuset ligger i den røde sirkelen nede til høyre. Det er et par mil opp til der hvite og blå Nilen møtes. Hovedstaden Khartoum er egentlig den delen som avgrenses av de 2 Nil-elvene. Byen Omdurman er Sudans største by og ligger oppe i nord-vestre hjørnet på kartet. I Omdurman ligger Afrikas største marked, mer om det i morgen.