Ny dag, 7 juli, og jeg er blitt enda et år eldre, heldigvis. All grunn til å feire livet, ikke minst når man er på en slik eventyr-tur sammen med mine kjære, Frode og Gaute. Og dagen min ble strålende.
Jeg våknet til strålende sol og denne utsikten fra rommet:

Etter frokost ble det en tur på stranda. På hotellets hjemmeside står det at hotellet har privat strand, men at den skulle være så privat hadde vi da virkelig ikke regnet med. Vi var nærmest helt for oss selv, faktisk var det bare oss på stranda store deler av dagen.

Ikke så verst ved badebassenget heller egentlig

Men denne stranda slår det meste

Strandstolene var kjettingfestet til parasollene, så vi fikk ikke dradd dem ut i sola. Så da ble det hotellets handduker mot sandallergi. God medisin.

Denne fine dama hadde lisens og monopol på vår 300m strand 3 dager i uka. Hun hadde kveldskurs i engelsk for å kunne bli god nok til å jobbe på hotell.  Snakka nesten flytende, men for å få jobb på hotell må en ha kontakter. Hardt liv borte i fiskerlandsbyen der hun bor, katastrofe for noen år siden da tyfonen fikk vannet til å stige 1.5 meter i hele området (og her er det flatt). Men de karrer seg videre. 

Fra vår strand var det et par kilometer sørover til et fyrtårn, men nordover var det 6 mil med strand via Da Nang. Hele områder er avsatt til utenlandske 5-stjerners hoteller og det er nybygg overalt i Da Nang. Så turismen kommer til å eksplodere. Fint å rusle rundt her enda da. 

I dag er det jo bursdag. Så som en liten (for å overdrive sterkt) overraskelse fikk madammen fortrede for en av byens nåltredere. Resultatet ble 2 fine kjoler og gave i box.

Varmt i byen i dag og vi var få som våget oss ut i bybildet. Normalt er det et kaos med mopeder som vaser rundt. Det tok seg opp på ettermiddagen. 

Hotellet har jo passene våre og jammen hadde de funnet ut at Guri hadde burdsdag. Så etter fin middag downtown var det en kremet bursdagskake på plass i rommet. Meget hyggelig. Kremen var best, forøvrig.