It is time to say goodbye...
Er full av underlige følelser i dag. Gleder meg veldig til å komme hjem til alle som betyr så mye for meg hjemme, spesielt Frode, Espen, Jørgen og Gaute!!! Men er også fylt av en hvis sorg over å skulle forlate alt jeg nå har her, jobben min og alle nye. gode venner. Jeg opplevd så mye som jeg vil bringe med meg videre.
Dette er Gino Strada, en fantastisk mann som sammen kolleger stiftet organisasjon Emergency i 1994. "Når du skal opprette et sykehus i et land som bla Afrika, skal du gjøre det på en slik måte at du kunne la dine barn bli behandlet der", dette er grunnleggende for denne organisasjonen og man kan kjenne det når man er på jobb her. De har nå sykehus i mange land. Han har også vunnet priser for sin bøker "The Horror of Landmines", " Green Parrots, A War Surgeon’s Diary" and "Buskashi, A Journey Inside War". Jeg takker for at han har fulgt sitt hjerte og sitt engasjement, slik fikk jeg også denne muligheten. Veldig hyggelig å få jobbe sammen med Gino her i Khartoum!
Nå er det tid for å si farvel til Afrika, for denne gang... Har jo en følelse av dette ikke er siste gang jeg er i denne delen av verden. Så for tiden vise...
Jeg er iallefall full av takknemlighet for at jeg har fått oppleve dette. det har på mange måter vært som et eventyr, selv om det har vært hardt arbeide. Takk til alle som har gjort dette mulig og til alle som har bidratt til at dette har blitt en veldig fin opplevelse for meg. Skulle vært skrevet på engelsk, vet jeg har mange fra ulike land som nå er inne å titter på min blogg... Men det går så mye fortere på norsk og nå vil jeg ut i sola, det er 35 grader her i dag, deilig!
Ikke det at jeg har tilbrakt mye tid i disse hengekøyene, men hagen utenfor rommet mitt er riktig innbydende.
Selv om jeg føler at jeg dveler ved eksistensielle ting her så er jeg fortsatt forfengelig, nå gleder jeg meg veldig til en frisørtime!!!
Goodbye, Africa
Heia guri, ja tiden flyr i godt og lærerikt selskap!!! Takk for følget, det har vært spennende å følge deg, nå venter Norge og dine! Det blir sikkert godt, men også rart??? Det er jo vanvittige forskjeller og vi skjønner jo ikke helt....? Men velkommen hjem her fra Palestina, vi sees om en mnd, og gleder meg til å høre mer!!!
SvarSlett