Dette er Salim, en herlig gutt på 13 år. Han kom til intensiv i veldig dårlig forfatning torsdag i forrige uke. Jeg hadde nattevakt den natten, han hadde da alvorlig hjertesvikt pga av at hans ene hjerteklaff ikke fungerte. Han var svært tungpust, hadde enorme hevelser i sine bein og alvorlig leversvikt fordi hans hjerte ikke fungerte. Lørdag ble han operert og fikk ny klaff, i dag flytter han ut av intensiv.  Han har stort pågangsmot denne gutten og smiler så tappert. Det er så godt å se når disse barna kommer seg, jeg blir så glad og føler jeg er med å gjøre en betydningsfull jobb.

Dette er Omhayan, hun er 4 år og veldig alvorlig. Ikke så rart kanskje for hun skal hjerteopereres i morgen. Hun snakker et av de mange stammespråkene her i Sudan og kan derfor ikke snakke med noen andre enn sin mor her på sykehuset. Da jeg besøkte henne i dag gikk praten via en afrikansk lege som snakket arabisk med hennes mor, som igjen snakket til jenta... Hun smilte litt da hun fikk se bilde av seg selv på fotoapparat mitt.

Jeg har fine dager her, disse barna engasjerer virkelig. De gir meg slike varme smil når jeg passerer dem i gangen på avdelingen, og har øyene fulle av forventinger