Må innrømme at jeg er sliten etter en lang arbeidsdag, så det blir ikke lange innlegget på bloggen i dag. Men for å berolige min kjære mamma som leser bloggen hver dag, og blir bekymret hvis det går for lang tid uten noen ord, kan jeg bare si at jeg har det veldig bra, trenger bare å sove litt. I natt har jeg bakvakt (dvs at jeg kan bli oppringt hvis hun som har vakt trenger hjelp), håper det blir rolig...

Denne fine damen kjøpte jeg da vi var hos den afrikanske kunstneren på fredag

Ellers har det vist vært noe uroligheter inne i Khartoum i dag, så vi må holde oss inne på området og får ikke dra inn til byen. Ikke noe problem de dagene man jobber 12 timer i grunnen... Det er jo stor uro i landene omkring Sudan, bla Egypt, så kanskje det er en forbindelse der.

Hjemme har gutta vært syke i tur og orden. Gaute har høy feber for 3.gang på kort tid. Kjenner jeg er langt unna når det blir slik...

Takker for enda en fin og spennende dag.

Disse flotte damene jobber jeg sammen med. I går hadde vi avskjedsfest for en som nå reiser hjem etter å ha vært her i 5 måneder. Stadig noen som drar og noen som kommer. Jeg har nå vært her i snart 4 uker og kjenner at jeg har knyttet kontakter som jeg kommer til å savne. Andrea, som dro i dag  er en veldig trivelig og flink kardiolog som vi vil savne. Jeg har også hatt noen trivelige joggeturer med han i bakgården her.

I dag er jeg hatt en fin og kjærkommen fridag. Mine to svenske venner, Dan og Eva, og jeg har vært på besøk i den Norske ambassaden. De arrangerer badedag for nordmenn (jeg smuglet inn to svensker...) hver siste fredag i måneden. Hyggelig å møte andre nordmenn som jobber i Khartoum. Fint å høre litt om politikken og forhold rundt valget som nylig er gjennomført i Sudan fra de som jobber tett med slike problemstillinger ved ambassaden. Det har i følge dem vært svært lite uroligheter så langt.
Avsluttet med et besøk hos en afrikansk kunstner i hans galleri, mye fint og jeg kjøpte to små bilder av han. Han hadde nok en bra dag på jobb, for flere av oss kjøpte bilder.
Nettet er litt ustabilt i kveld, så det blir ingen flere bilder. 

Dette er Salim, en herlig gutt på 13 år. Han kom til intensiv i veldig dårlig forfatning torsdag i forrige uke. Jeg hadde nattevakt den natten, han hadde da alvorlig hjertesvikt pga av at hans ene hjerteklaff ikke fungerte. Han var svært tungpust, hadde enorme hevelser i sine bein og alvorlig leversvikt fordi hans hjerte ikke fungerte. Lørdag ble han operert og fikk ny klaff, i dag flytter han ut av intensiv.  Han har stort pågangsmot denne gutten og smiler så tappert. Det er så godt å se når disse barna kommer seg, jeg blir så glad og føler jeg er med å gjøre en betydningsfull jobb.

Dette er Omhayan, hun er 4 år og veldig alvorlig. Ikke så rart kanskje for hun skal hjerteopereres i morgen. Hun snakker et av de mange stammespråkene her i Sudan og kan derfor ikke snakke med noen andre enn sin mor her på sykehuset. Da jeg besøkte henne i dag gikk praten via en afrikansk lege som snakket arabisk med hennes mor, som igjen snakket til jenta... Hun smilte litt da hun fikk se bilde av seg selv på fotoapparat mitt.

Jeg har fine dager her, disse barna engasjerer virkelig. De gir meg slike varme smil når jeg passerer dem i gangen på avdelingen, og har øyene fulle av forventinger

Bob Marley og jeg har vært på en liten joggetur, hyggelig med musikk på øret når man jogger rundt i bakgården her. Tror vi går mot vår her, det har blitt merkbart varmere de siste dagene, og det var nesten for varmt å jogge i 5-6 tiden i ettermiddag. Hvordan skal det gå, enten for varmt eller for mørkt for en liten luftetur med joggesko, det blir nok litt å ta igjen på den fronten når jeg kommer hjem...
I natt er jeg "on call", det betyr at Sahwa som har vakt på sykehuset i natt kan kontakte meg hvis hun trenger hjelp. Vi får se hva natten bringer, da jeg gikk hjem lå det 12 pasienter på intensiv, 11 av dem på respirator og ei lita jente i tillegg med NO (for de som vet hva det er). Hadde en fin dag på operasjonsstua i dag, hadde bl.a en gutt på 5 år som fikk lukket sin ductus arteriosus (litt fag igjen,ja), det er en relativt liten og kjapp operasjon og alt gikk fint.

Her er et bilde fra min fantastisk dag på Mayo-klinikken, kvinnene med sine barn sitter og venter på å bli registrert

Sterke inntrykk

Jeg kan knapt formidle det jeg har opplevd siste døgnet... Sterke inntrykk som berører og setter spor. Jeg hadde nattevakt i natt og jobbet med to barn som har virkelig kritisk hjertesykdom. Har aldri sett maken hverken hos barn eller voksne. En liten jente på 8 år med ødemer til opp på lårene, lever som omtrent fylte buken, leversvikt med INR på 4.0 uten marevan, svært tungpust og et hjerte som var så stort at det tok nesten all plass i brystkassen(her ble det litt fagprat). Gutten på 13 var like ille . Jeg blir berørt av å se disse barna lide av grov hjertesvikt. I morgen skal vi etter planen operere begge to.

I går fikk jeg være med Eva ut til Mayo-klinikken som også drives av Emergency. Det er en barneklinikk som ligger kloss inntil en stor flykningeleir. Eva er den eneste internasjonale som jobber der, hun gjør en imponerende jobb med å styre virksomheten der.

Denne lille jenta skal på kontroll for sin hjertesykdom og kanskje kommer hun til operasjon i mars. Eva har et godt lag med disse barna.

Vi to var på hjemmebesøk i flyktningeleire i går

Jeg fikk også være med en sykepleier på hjemmebesøk i flykningeleiren. At det er mulig å leve under slike forhold er ubegripelig, og i tillegg greie å bevare sin stolthet og verdighet. Jeg kunne ikke ta bilder i flykningeleiren, men bildene er lagret i meg og jeg vil aldri glemme dem. Mye av det jeg har sett oog opplevd siste døgnet berører sterkt. Det gjør vondt, men du verden så godt jeg har av å komme ut å se dette. man vet jo at det eksisterer der ut, men å se forholdene med egne øyne er noe helt annet. Jeg blir ydmyk og berørt. Folkens - vi har det utrolig godt i Norge, de aller fleste av oss. Jeg skal ta med meg disse inntrykkene, bildene og luktene og forsøke å ta dem fram neste gang jeg sutrer over bagateller... Skal formidle noen bilder fra barneklinikken ved en senere anledning, der fikk jeg lov til å ta bilder nemlig.

I kveld har jeg vært på Ethiopisk restaurant sammen med mine svenske venner, Dan og Eva. Veldig hyggelig og en spesiell opplevelse å spise med fingrene fra samme fat. God mat og hyggelig selskap.

Da ble dusjen en kald fornøyelse igjen, jeg lærer vist aldri. Men hårføneren er redningen, utrolig hvordan man kan varme seg på en hårføner. Dette fantastiske trikset har jeg lært av Eva som har vært her lenger enn meg. Hadde en fin joggetur i ettermiddags-sola med 3 italienere. Det er første gangen jeg har jogget utenfor området vi bor på. Vi tok en liten tur langs Nilen, veldig fint.

Da har jeg endelig møtt Dan som jeg har hatt noe kontakt med før dette oppholdet

Det har vært en fin dag på jobb, vi har operert 6 pasienter, og alt gikk glatt så vi var ferdig 16.30. Jeg har jobbet sammen med Dan Lindblom (bildet) i dag. Han er en veldig trivelig svensk kirurg som kom hit for noen dager siden. Jeg fikk en mail fra Dan i vår en gang, og hans mail om dette sykehuset i Sudan er årsaken til at jeg er her nå. Vi har hatt en del mailkontakt før dette oppholdet, men jeg har aldri møtt han. Det var derfor veldig hyggelig at han kom hit enda en gang mens jeg var her. Tror det blir hyggelig å jobbe sammen med denne mannen. Mange på sykehuset her gledet seg veldig til han skulle komme, og snakket veldig varmt om han før han kom.

Det er en merkelig opplevelse å fryse så intenst som jeg gjør inne på dette sykehuset, jeg er jo i Afrika og det er 25-30 grader ute, iallefall midt på dagen. Nå har jeg kjøp meg longs på markede som jeg har under buksen, har to trøyer under sykehus-skjorta, har ofte frakk utenpå og jeg fryser fortsatt!!! Savner ulvangsokkene og ull-trøya. Har forsøkt å spørre hvorfor det må være slik, her bruker de tross alt strøm på å få det kaldt, men ikke lett å bli klok på. Så, Frode, ta med ullsokkene mine når du kommer!!!
Jeg har også erfart at her tar man ikke røykepauser, men pauser for å be. Av og til blir det merkelig tomt på intensiv, da er det tid for bønn.

Måtte bare ta med et bilde av disse herlige guttene mine 

Også sola, da. Den er jo så vakker. Har hatt en lang og spennende dag på jobb, nå skal jeg lade batteriene til en ny arbeidsdag i morgen, inshallah...

Grarulerer, Jørgen. Denne flotte gutten min fyller altså 16 år i dag. Helt utrloig. Tiden går så fort. Det er jo litt rart og ikke være hjemme på en slik dag. Jeg savner guttan mine, store og små...Ha en kjempefin dag, Jørgen!! Jeg er med deg i tankene, om ikke fysisk tilstede.                                                    

Det er en fantastisk soloppgang her. I løpet av tre minutter reiser solen seg som en ildkule som stiger opp fra intet, og da er det som å skru på en bryter med dagslys. Nå passer helt fint å få med dette før jeg går på jobb, veldig fin start på dagen i grunnen.

Måtte bare ta bilde av disse karene som vasker gulvet på intensiv. Jeg ble så fasinert. De tømmer altså masse vann og såpe på gulvet og skrubber i vei. Her har  pasientene på ene siden av intensivrommet flyttet ut og renholdspersonale har da fritt spillerom. Fikk mer en følelse av svømmehall enn en intensivavdeling må jeg si, men rent blir det!
I dag ble vi ferdig tidlig, kl 17 og jeg rakk en liten joggetur i dagslys, jippi. Men glemte å dusje før det ble mørkt... Det ble en kald fornøyelse.                      
Ellers er myggen borte igjen, forsvant like fort som den kom. Pussige mygg i grunnen, ikke ute etter blodet ditt i allefall. Og bra er det, for med det antallet hadde vi vært blodfattige hele gjengen. I natt har jeg bakvakt for en afrikansk lege, det virker rolig på sykehuset så jeg håper jeg får sove. 

En fin og innholdsrik fridag

Startet dagen med en fantastisk tur langs blå Nilen sammen med svenske Eva og italienske Michele. Og til Betty som ville ha et guri-bilde så ser du altså meg og Eva ved Nilens bredder ( jeg har altså ikke gått i hi, jeg er virkelig i Afrika, selv om jeg nesten ikke tror det selv) Nilen er liten nå på denne tiden av året, derfor disse enorme elvebreddene.
Heldigvis var det litt vind, det ble varmt nok på tilbaketuren. Det er et veldig rikt fugle-liv i området her og vi så mange ulike, flotte fugler. Mange av dem har nok flydd fra kalde Europa. Mange fiksebåter var i aktivitet og jeg fikk lov til å ta noen bilder. Det er ellers relativt strengt og egentlig ikke lov til å fotografere i Khartoum, så jeg er litt forsiktig.
Har tilbringt noen timer ved og i bassenget før jeg dro til byen sammen med Eva. Vi besøkte et virkelig afrikansk market. Tror vi var de eneste ikke-afrikanere der. Virkelig fasinerende. Der kunne du kjøpe alt fra sanitær-bind til sko, klær, kjøleskap osv. Alt du trenger i grunnen. Det krydde av Sudanesere i trange smug. Virkelig artig.
Skjønner at mange leser bloggen min, mamma var så søt i dag da hun sa (ja, for jeg har snakket med mamma og pappa på skype i dag faktisk!!) at det er som å få brev fra deg hver dag, Guri. Veldig hyggelig og jeg skal prøve å følge opp selv om det nok ikke blir hver dag. Nå tid for hvile før en ny krevende arbeidsuke.

Fiskere ved Nilen

Man lærer stadig... Dusjen tar man fortrinnsvis  mens solen er oppe. Det er litt kaldt når man står opp før solen, da er det også iskaldt vann i dusjen. Når man da ofte jobber til etter at solen har gått ned... I dag var vi derimot ferdig litt tidligere, da ble det litt trim med noen damer her før en deilig dusj. Små ting man setter stor pris på når det ikke er en selvfølge. Dagene blir derimot stadig lengre her og muligheten for en varm dusj dermed bedre.
Har ellers aldri sett flere mygg på en gang som det var ved spiseplassen vår i dag. Millioner, det er jeg sikker på. Tror de sprayet med noe greier, det ble iallefall kostet mygg til store hauer. De holder seg heldigvis oppe i taket og på veggene og angriper ikke. Fikk bare en litt ekkel følelse når det datt mygg i maten min, da var jeg i grunnen mett. Det virker som det er en sverm, og de som har vært her en stund sier at dette ikke er vanlig... la oss håpe det!!!. Blir jo litt skeptisk, jeg tar ikke malariamedisin og det er det vist ingen andre som gjør heller. Den ene anestesilegen her har hatt malaria, men som de sier, vi er jo på et sykehus og kan raskt behandles....
Pasientene jeg kommer hjem til i norge kommer til å virke enorme. I dag veide en av mine pasienter 20 kg, hun var 11 år (og til de som jobber i faget, Hb var 6.1!! da hun kom til operasjonsstua).
Her nord i sudan har det ikke vært uroligheter i forbindelse med valget. Vi får derfor nå lov til å bevege oss utenfor området her. I morgen er det fridag, kanskje det blir en tur til byen.
Ellers takk igjen til dere som skriver kommentarer, jeg får dem på mail og det er veldig hyggelig!!!

Mye vakkert å se på vei til jobben her. Hagen ved sykehuset og bo-området vårt er veldig fin og velholdt.
Hadde nattevakt forrige natt, ganske travel i grunnen. Mye å gjøre med pasientene på intensiv, i tillegg dårlige pasienter også på sengeposten. 

En lang, men litt roligere dag på jobben i dag

Fin utsikt til Nilen fra spiseplassen vår

Jeg har vel hatt min hittil minste pasient til hjertekirurgi i dag. For meg som bare jobber med voksne til vanlig, blir ei jente på 12 år som veier bare 23 kg relativt liten. Operasjonen gikk fint og hun har fått reparert den syke hjerteklaffen sin. Hennes hjerte hadde jobbet hardt i lang tid og var derfor enormt stort i forhold til denne lille kroppen. Hun var så søt da hun kom smilende til operasjonsstua, uten foreldrene sine... Jeg kunne jo dessverre ikke prate med henne, da jeg ikke har lært meg arabisk enda... I morgen har jeg nattevakt og begynner da på jobb kl 19, så i morgen skal jeg nyte dagslyset. Pga valget i Sudan som pågår nå, må jeg holde meg i ro på området hvor vi bor. Passer meg i grunnen bra, kjenner jo at jeg bruker mye energi på å komme inn i denne jobben, så en rolig dag blir fint. Kanskje en svømmetur og en liten joggetur i min lille runde...

For en dag...

Ingen feriekolloni dette nei. Jobber ca 12 timer om dagen. I dag har det gått i ett hele dagen, spiste en rask lunsj kl 16. Det blir kanskje litt roligere når man kommer litt inn arbeidsoppgavene og systemet her. Men du verden så mye spennende, og enda har jeg bare vært på sykehuset i 2 dager. Dette kommer til å bli en fantastisk erfaring. Unge pasienter med virkelig langtkommet hjertesvikt... Litt heftig i dag da det oppstod en virkelig akutt-situasjon og jeg ikke kjente de jeg jobbet med, ikke kjente deres rutiner osv, i tillegg litt språkproblemer, men det gikk bra heldigvis.
Nå må jeg sove litt, må lade opp til en ny spennende dag.

En deilig fridag...

Deilig med en svømmetur i varmen, sikkert 30 grader her i dag

Her bor jeg, døra til rommet mitt er inn til høyre.

Har hatt en veldig fin fridag. Startet med en liten joggetur. Har funnet en runde på ca 800 m man kan springe inne på område her. Ikke anbefalt for oss damer å jogge utenfor området uten følge. Runden var helt ok selv om jeg ikke følte meg helt lur der jeg jogget i varmen, med afrikanere som tilskuere fra utsiden. Litt for varmt allerede kl 9.30, så 30 min var nok.
Har også vært på bytur sammen men 3 andre. Vi skulle bl.a. veksle penger , noe som ikke er like enkelt nå. Folket her er veldig forsiktig i forbindelse med valget, men det ordnet seg, så nå eier også jeg sudanesiske pund. Vi besøkte også byens eneste shoppingsenter og fikk handlet småting man trenger. Vi vet ikke helt hvordan det blir i forbindelse med valget her 9. januar. Vi har iallefall fått beskjed om å holde oss i ro fra 8. til 11.januar. Fint å dra litt rundt i byen, bla var vi nede ved Nilen.

I kveld har vi hatt  julefeiring. Serberne som er her disket opp med serbisk julemat, deres julaften er nemlig i dag. Veldig hyggelig, og mye god mat og drikke.
Tid for å samle krefter til en ny arbeidsuke. I morgen starter vi med å bytte 2 klaffer på en 10 år gammel gutt, så faglige utfordringer er det nok av...

En ny dag i Sudan er snart over

Jeg har enda litt vanskelig for å forstå at jeg befinner meg i Sudan i Afrika. Får en følelse av å være på leirskole. Vi som er her fra ulike land bor sammen, spiser sammen og jobber sammen. Vi bor i et lukket område, har egne rom med eget bad. Det er rent og pent her, med fin hage og et lite svømmebasseng.Det er mange fra Italia her, men også fra Serbia, Hellas og i dag møtte jeg en svensk sykepleier.
Har hatt en spennende dag på sykehuset. Her er det nok å henge fingrene i. Unge, dårlige pasienter. Vi er ikke mange anestesileger her, så det er bare å brette opp armene, tror ikke jeg får fritidsproblemer.
Fredag er den eneste dagen de har fri her, hvis man ikke har vakt da... Så i morgen har jeg fri, kanskje jeg kan nyte solen litt.

Da er jeg faktisk i Sudan...

Helt utrolig og ikke helt til å fatte, men jeg er altså i Sudan nå. Reisen ned gikk fint, noe forsinkelser her og der, men var framme i Khartoum ca kl 01 i natt, lokal tid. Vi ligger 2 timer før norsk tid. Fra Oslo hadde jeg følge med noen FN-soldater som skulle ned til Sudan på oppdrag, spennede å høre litt om landet fra deres synspunkt. Alt har gått fint så langt. Bor fint med eget rom og bad. Har hatt en fin dag på sykehuset og møtt mange trivelige personer. Med andre ord, et positivt førsteinntrykk. Nå er tid for middag med de andre som jobber her fra ulike land. Dette ble bare en liten hilsen for å formidle at jeg har det bra i Afrika, og takk til dere som har kommet med kommentarer, veldig hyggelig.

I morgen på denne tiden...

Hvis alt går etter planen er jeg altså i Afrika, Sudan, Khartoum i morgen på denne tiden. Det er fortsatt litt uvirkelig... Har sommerfugler i magen og kjenner veldig at jeg snart skal ta farvel med familien min. Men gleder meg til nye utfordringer og spennende opplevelser.
Denne fine gjengen kommer jeg til å savne veldig, jammen er jeg heldig som har noen å savne!