Starten på slutten.

Ho Chi Minh byen (City) eller Saigon er vårt siste stoppested her i Vietnam. Vi har tatt en flytur på over 2 timer fra Hanoi og gårdagens regnvær til her i HCMC (og godvær men truende skyer). HCMC er kalt opp etter frigjøringshelten Nguyen Ai Quocs (f.1890) og som senere tok det (for oss) lettere navnet Ho Chi Minh, som betyr noe som Den som opplyser (mener jeg å huske). Har sett bilder av han som ungdom, da uten bukkeskjegget. Kjekkere da. HCM var en begavet og opplyst mann, og totalt i motsetning til kompis Mao lengre nord (de var vel egentlig fiender, HCM foretrakk Moskva-læren) så lærte han seg en drøss med språk (fransk, vietnamesisk, russisk, engelsk, tysk, kinesisk og sikkert flere. Mao var som kjent helt enspråklig og syntes vel også utlandet var oppskrytt uten å prøve visitere det mye - rule hjemme best!). Etter å ha kranglet med den franske kolonimakten i Vietnam i ungdomsårene stakk HCM vekk fra en arrestordre med båt til Marseille, og der fikk han sin politiske utdanning. Flink kar som spesielt preget historien fra 1940 til sin død i 1969, fikk dog ikke se sitt land gjenforent - det skjedde i 1975. Men uansett Vietnams største revolusjonshelt og er å finne på alle rød-gule propagandaplakater her nede (og på skoler etc)!

Basseng på hustoppen

De har også funnet plass til en skybar, god utsikt mot finanssentrum,

HCMC. Her bor vi på Sunland Hotell i District 1, som er det hotteste, ja altså distriktet - dog 3-4 stjerner på hotellet. Vi måtte ha et sted med basseng ettersom poden syner tegn til metning hva angår sprading i gater, utflukter, museum, restauranter, asia etc. Så han skal få være litt hjemme alene mens vi større får utvidet bevegelsesmulighet.



Vi har bare 2 hele dager i HCMC, og lyst til flere ting. Har hørt mye om Mekong, så enden ble å bli med på en 1-dags båttur fra HCMC inn i deltaet. Noe eksklusivt: vi var 13 stykker i en hurtiggående båt med full service fra selskapet Les Rives. Mekong-deltaet er definert som omtrent den hele sørlige regionen av Vietnam og er utformet av flere elver (hvorav den ene heter Mekong) som alle har opphav eller renner gjennom Kina, Kambodsja, Laos og Thailand. Området er temmelig flatt og det er for flere hundre år siden (før de frankofile ankom) gravd ut store kanaler på kryss og tvers mellom elvene og i området for vanning av rismarker og å ha transportmuligheter for gods etc. Så fabrikker har gjerne en kanaltarm inn til seg for leveranser av produkter. Ettersom området er så lavtliggende antas at 40-50% av regionen vil være oversvømmet i 2100 pga klimendringer og havstigning. Og dette er også Vietnams største riskammer.

Vann kommer forøvrig til å bli en stor sak her i Indokina. Det er inngått avtaler om vannuttak mellom landene, men nå har landene lengre opp å bygget demninger, og i alt er 21 planlagt. Det får store konsekvenser for ferskvannstilsiget til Vietnam, som igjen får betydning for risproduksjon.

s

200HK bak og plass til 14 + mannskap på 4. God fart!

Etter den første lange kanalen (60 meter bred), kom vi til den
første elva som var mange hundre meter på tvers. Stilig. 

Vi oste gjennom smale kanaler med jungelen tett innpå 

En boa til jul kanskje? Neida, tuller, dette er bare phyton,
burmesisk sådan. 2 år og 22 kg. Halvveis i livet. 

Underveis hadde vi flere stopp, men ingen på turiststeder, så vi slapp innpåslitne selgere. Her er vi innom en gård med kombinert kylling, and og slangeoppdretter. Artigst med slangene. Etter 4 år med foring så er de store nok for markedet. Da er de så verdifulle at de bevoktes døgnet rundt (2 mann kan lett stjele dem nemlig). Salgsverdien er på 10-15 000 kroner. Vi fikk ikke prøvesmake, men i Fantomet gammel årgang har vi sett at slangeragu er godt (men ikke for slangen, selvsagt).

Her er vi innom et lokalt marked på vei til lunch i et buddistisk barnehjem.  Utrolig fargerikt. 

Andre steder ruger hønene på eggene, her ligger de i en kasse

og de klekker helt av seg selv. Praktisk. En del av disse brukes som levende fiskeagn, kanskje mest smågakker som flyter bedre. Et kort og hardt liv. 

Turselskapet har et opplegg med lunch på et barnehjem, da får de (vi) også bidratt til driften der. Ungene her er enten foreldreløse eller foreldrene har ikke råd eller mulighet til å ha dem. Ikke helt hjemmekoselig på soverommet, som dere ser. Her er det litt militært med køyesenger på rekke og rad. Men på selve området var det fint og ungene lekte og så ut til å ha det bra. Det er litt intensjonen for turselskapet at vi skal få tilgang til steder som ellers ikke er tilgjengelig.

90% av befolkningen i Mekongdeltaet hører til en religion kalt Hoa Hao. Etablert så seint som i 1939 og har i seg elementer fra buddhisme, kristendom, taosmen, islam og andre. Praktisk. Foreslår at alle religiøse går over til denne så får alle litt og slipper vi mange kriger.

Fargerikt tempel/kirke/bedehus/moske, med islett av så mangt.

En av kanalene vi kjørte gjennom var i slummen. Det meste var uregulert og husene sto og vaglet. Med flere folk i familien så bygger de bare på en etasje til. Kloakk går selvsagt rett i elva, men det var ingen hindring for å fiske litt til matauk. Myndighetene prøver å få dem vekk med engangstilskudd, men det holder lite til hus og heim andre steder. Og flytter noen, så okkuperes skuret umiddelbart. Området her er bare en kort avstand fra hotellet vi bor på, så de skal ha at det er sentrumsnært.

Og sånn ser familien ut underveis. Påbudt med redningsvester, tatt av for anledningen.

Tok opp litt film på mobilen på vei hjem, gir litt inntrykk av båtlivet. 

Dag 2 (torsdag og siste hele dag) i HCMC var satt av til kviledag. Det var meldt en del regn, men ettersom dette var fraværende og sola bare gjorde godt lå vi 5-6 timer oppe ved bassenget. Måtte ut for middag (maten på hotellet langt under pari), og fikk da etter middagen et regnskyll uten like. Heldigvis mye drosjemannsbil her i byen, så vi slapp å bli våte til skinnet. Forsåvidt greit det også i 30 grader, men ganske mer farlig å spankulere i trafikken når det er glatt og dårlig sikt. Middagen forøvrig på japansk sushi-restaurant etter ønske fra Gaute.


Artig med litt trafikkvideo også, her fra HCMC. Roligere her en i Hanoi. Det er 6 millioner mopeder i byen. De bygger skytrain fra flyplassen til sentrum og den skal bre seg utover. Mulig at undergrunnsbane er vanskelig pga jordsmonn og vann.

Fredag og siste dag i Vietnam: vi har avreise klokka 21 i kveld lokal tid. Dagen skal brukes til utsjekk og tur til krigsmuseet. Vi får holde til på hotell og basseng til vi drar avgårde i sekstiden. Så vi håper på fortsatt fint vær slik at vi får sol på kroppen den siste dagen.



Så en rask reiseteknisk seksjon: Det er er utrolig gjestmildt land som det er lett å ferdes og reise i, engelsk er gangbar mynt og bruk av kredittkort + uttak i minibank uproblematisk. Det er internett tilgjengelig overalt og vi har ofte bare fikset hotell etc umiddelbart før ankomst (så en pc/nettbrett er nyttig). Mobildekning overalt, men lurt å kjøpe lokalt simkort for mobildata da det er dyrt med norske. Været var en usikkerhetsfaktor, vi hadde hørt det skulle være mye regn. Men tvert om: vi har ikke fått mange dråpene på oss. Temperaturen har vært 30-35 om dagen, under 30 på natta. Pris på reise og hotell er mye rimeligere enn i Norge, vi bestilte via tripadvisor.com, hotels.com og direkte fra flyselskap. Tripadvisor har nedlastbare kart for mobil, nyttig med GPS for å følge med hvor en er.
Maten er god her, vi har spist mye vietnamesisk mat. Lite magetrøbbel (litt lausmaget) og vi har spist friske grønnsaker og hatt is i drikken.

Literatur;
Vietnams historia, 2005, Hans Hegerdal, Historiska media. En flott  historiebok av svensk forsker og forfatter, som vi måtte tilskrive og takke for godt handverk, og fikk tack så mycket tilbake. Her er det en morsom vridning på stoffet og hele boka er interessant og leselig selv på svensk (finnes også på dansk). Lån den på biblioteket. Et must!

Mange hadde det ikke lett etter at Nord-Vietnam overtok søra bror. Oss over 29 1/2 husker de vietnamesiske båtflyktningene fra midten av 70-tallet, der norske skip tok opp flere tusen av dem. Mange av dem i Norge nå. Bakgrunnen for flukten til disse var det harde regimet som ble presset på dem etter at Vietnam ble forent under en kommunistisk paraply. Om livet her under åket har Thu Huong Duong skrevet boka "De blindes paradis". Vi har ikke fått lest den enda, venter på oss på biblisen i Trondheim. Har fått den anbefalt av lokale folk her i sør.

Exit strandliv i Hoi An, nå til Nord-Vietnam. Her har vi tidligere lest at det var tydelig forskjell på nord og sør på politiske og kulturelle forhold, men vi ser ingen forskjell (mulig litt blendet). Riktignok finnes det mye propaganda-plakater med hammer, sigd og stjerne, men ellers er vel alt her som i nabolandene uten kommunisme. Her fungerer det meste, det er internett tilgjengelig overalt (sikkert kontrollert), transport er ok og serviceinstillingen maksimal. Og avtaler holdes. Etter at landet avsluttet okkupasjonen av Kambodja rundt 90-tallet (der de heldigvis fikk fjernet kamerat Pol Pot), etter murens fall i 89 og Sovjetunionens oppløsning der all politisk og økonomisk støtte forsvant, så ble det tvingende nødvendig å åpne opp for handelsavtaler for andre land (medlemskap i ASEAN). Og med overgang til kjent kommu-kapitalisme (eller kommulisme kanskje) så har landet en formidabel fremgang på lik linje med naboland uten forstavelsen. Så kanskje Frankrike og USA kunne spart seg for bestrebelsene de hadde her nede?

Hanoi er hovedstaden med 9 mill innbyggere. Området Ha Long-bukta er delvis definert som UNESCO-område som må fredes for fremtiden. 

Men Hanoi. Vi fløy opp fra Da Nang, hotell var allerede ordnet i Hue. Vi ligger på ett i den samme kjeden. Ikke helt samme standard som i Hoi An, men her ligger vi også godt innenfor murene til gamlebyen. Ble hentet på flyplassen av hotellbilen, deilig å se en plakat med vårt navn på og vips er vi på veien.

Godt å slappe av litt på rommet etter en reisedag. Internett er vår venn. 

Vi var 1 natt på hotellet før vi ble busshentet for et 2 dagers cruise i Ha Long-bukta. Her er det et stort område med 2-3000 fantastiske små klipper eller øyer som synes sluppet ned fra stor høyde. De rager rett opp fra sjøen, de fleste uten strand eller landgangsmulighet. I rota på fjellene er det tydelig at sjøvannet har erodert på fundamentet, fasinerende. 

Kokken ombord i baljen var en sann kunstner. Vi fikk et snarkurs i forvandling av tomat, paprika og andre greier til de reneste kunstverk. Det ser ut som blomster, men er kun laget av grønnsaker.

Vi fikk med oss en kjekk solnedgang der vi lå ankret opp for kvelden. men da vi lå mellom høye klipper gikk vi glipp av soloppgangen, det ble bare plutselig lyst.

Solnedgang er fint overalt

Siste bilde på dekk før vi returnerer til Hanoi, 4 timer med buss. 

I Hanoi er det mye folk, og sikkert mange flere mopeder. Fortau er ikke for fotgjengere, der skal disse mopedene parkeres. Så da må vi tobeinte gå i gata sammen med biler og mopeder som farer frem og tilbake i 6-8 dynamisk reversible kjørefelt i ei trang bygate. Det finnes lyskryss her, men de er kun delvis ment for biler. Så her gjelder "fit in"-metoden, ingen brå bevegelser på gatekryssing og de fleste 2-hjulingene glir forbi på den ene eller andre siden, og fra alle kanter. Utrolig effektivt for å få unna trafikken. Det kjøres ikke så fort, 30-40. Det tutes litt for å markere, men ingen roping, hissighet eller irritasjon over trafikken, selv når det legger seg mopeder og biler på tvers av veien.

Ikke langt fra hotellet vårt så ligger Litteraturtempelet, det første vietnamesiske universitet fra 1076. Her ble det undervist i konfusianisme og etikk. I 1484 beordret keiseren at alle som tok doktorgrad skulle få reist en minneplate for den store bragd. Keiseren selv deltok i eksamineringen, og over 300 år ble det uteksaminert 82 kandidater (bare menn, selvsagt, godeste Konfusius  som levde godt før vår tidsregning, var nok ingen likestillingsmann). Så et relativt trangt nåløye. Platene hviler på en skilpadde, ett av 4 hellige dyr (+enhjørning, fønix og drage). Guri ønsker en slik tradisjon på NTNU 8-)

Ser ut til at de fleste måltider lages og bespises på fortauet der der ikke står parkert mopeder fra før av. 

Moped har erstattet hest og kjerre. Etter Eurofotballfinalen natt til i dag var det vel behov for å fylle opp lagrene med øl. 

På fortauet dukker det med skumringen opp restauranter med bord og stoler som brukes av ungene hjemme. Men da blir det også plass til flere og det er bra! 

I nabogata så langt øyet ser er det et stort nattmarked i helgene. Da stenges trafikken ute og det settes opp boder hvor det er alskens varer å få kjøpt. Pruting må til. 

Ny dag, 7 juli, og jeg er blitt enda et år eldre, heldigvis. All grunn til å feire livet, ikke minst når man er på en slik eventyr-tur sammen med mine kjære, Frode og Gaute. Og dagen min ble strålende.
Jeg våknet til strålende sol og denne utsikten fra rommet:

Etter frokost ble det en tur på stranda. På hotellets hjemmeside står det at hotellet har privat strand, men at den skulle være så privat hadde vi da virkelig ikke regnet med. Vi var nærmest helt for oss selv, faktisk var det bare oss på stranda store deler av dagen.

Ikke så verst ved badebassenget heller egentlig

Men denne stranda slår det meste

Strandstolene var kjettingfestet til parasollene, så vi fikk ikke dradd dem ut i sola. Så da ble det hotellets handduker mot sandallergi. God medisin.

Denne fine dama hadde lisens og monopol på vår 300m strand 3 dager i uka. Hun hadde kveldskurs i engelsk for å kunne bli god nok til å jobbe på hotell.  Snakka nesten flytende, men for å få jobb på hotell må en ha kontakter. Hardt liv borte i fiskerlandsbyen der hun bor, katastrofe for noen år siden da tyfonen fikk vannet til å stige 1.5 meter i hele området (og her er det flatt). Men de karrer seg videre. 

Fra vår strand var det et par kilometer sørover til et fyrtårn, men nordover var det 6 mil med strand via Da Nang. Hele områder er avsatt til utenlandske 5-stjerners hoteller og det er nybygg overalt i Da Nang. Så turismen kommer til å eksplodere. Fint å rusle rundt her enda da. 

I dag er det jo bursdag. Så som en liten (for å overdrive sterkt) overraskelse fikk madammen fortrede for en av byens nåltredere. Resultatet ble 2 fine kjoler og gave i box.

Varmt i byen i dag og vi var få som våget oss ut i bybildet. Normalt er det et kaos med mopeder som vaser rundt. Det tok seg opp på ettermiddagen. 

Hotellet har jo passene våre og jammen hadde de funnet ut at Guri hadde burdsdag. Så etter fin middag downtown var det en kremet bursdagskake på plass i rommet. Meget hyggelig. Kremen var best, forøvrig.