Vi har hatt noen fine dager i Nha Trang nå og Steinsvik har virkelig sørget for at vi har det bra.

 Vi bor altså i 17 etg i hotellet bak oss, og det er ikke langt til stranda hvor vi nyter bading i havet som holder en temperatur som selv Frode synes er tålelig. Nesten litt i varmeste laget for Guri... men deilig å kunne svømme rundt uten å tenke på temperaturen.

Stranda er flere km lang og god plass til alle. Sola steiker virkelig, så vi begynte litt forsiktig så ikke vintereblek hud skulle få helt sjokk.










Onsdag arrangeres det tur for oss rundt i Nha Trang hvor vi får sett noe av det som er verdt å få med seg i dette området. Vi besøker bla religiøse plasser som budhistisk tempel og katolsk katedral. Ikke fritt for "syndere" her heller, mobilen blir stjålet i et øyebliks uppmerksomhet. Sikkert en mening med det, så da er det bare å takke for muligheten til en mobilfri ferie.

Her er noen inntrykk fra turen som ender opp på Steinsviks Villa for party med god mat og drikke og levende musikk.

Utendørs musikkteater

Budha i lotusstilling i imponerende størrelse

Gravplass i flere etasjer, en liten luke med askeplasss,
praktisk i grunnen. Lite vedlikehold

Minikonsert med musikk spilt på spesielle vietnamesiske instrumenter.

Ute på klippene, mye klær pga besøk i religiøse bygg.

Tradisjonelle hus som er bygd for å tåle vinden.

Fiskeflåten gjør seg klar til nattens lystring etter fisk.

Hele familien på tur!

Vi har vært på farten i 24 timer og har fått teft av stedet vi skal være en uke, Nha Trang. Det har gått på skinner, men likevel er det jo slitsomt i sitte i slike krøttervogner. Nha Trang er ansett som kremen av strandsone i Vietnam, og mye brukt til rekonvalens for USAnske krigere under krigen mot den vietnamesiske frigjøringsfronten FNL og den altfor meget demokratiske republikken i Nordvietnam. Men dette prosjektet ble  avsluttet i 1974, og nå de siste 15 åra har det blomstret med nye hoteller og også ny industri. Og her kommer Frodes arbeidsgiver Steinsvik AS inn: vi har en fabrikk her med ganske mange ansatte. Og i disse dager er vi vel 100 personer som er norske ansatte pluss familier som er på besøk (det er pulje 1, pulje 2 i august), frivillig selvsagt.

Så her ligger vi da, på Novotel i 17 etasje med veien mellom oss og stranda, og med utsikt mot Filipinene et sted der ute. Godt å komme frem til dusjings og fotskammel i ettermiddag, med kort joggetur før vi dro avgårde til felles bespisning litt lengre borti gata her. Her myldrer det av sjømatrestauranter, så også denne. Variert på menyen, men ikke alt falt i smak til mange rundt vårt 8-mannbord - så da ble det mye østers og snadder til oss  2 som får ned slikt sammen med den gode sausen (den lokale var best).

Mellom oss og stranda uten hai og krokodiller (enda så nesten nært vi er Australia), så lurer det andre farer. Så Guri og meg har fått grunnkurs av hotellfolka i traversering av meget trafikkert vei.  Her oser det putrikker forbi, mange med 3 og 4 personer på. De viker IKKE for fotgjengere, hvis en da ikke gir dem ØYET (evt 2) og reiser handa som en streng trafikkonstabel som har tatt en fartssynder. Vi skal belære ungene våre i morgen, det blir en tøff dag og en hård eksamen. Ellers blir det bassenget hele uka... Vi har ikke vært nede over veien ved vannkanten og tatt tempen enda, men det er vel høvelig slik at nesten alle kommer seg uti uten skrik og gnelder. På overflaten er det marginalt (mye) bedre enn i Trondheim temperaturmessig, fuktigheten til å føle på, regntid og vinter som det er her nuh. Men vi står han av.

Ja, turen går i år til Vietnam. Gaute, Guri og Frode skal være 3 uker, mens Espen drar hjem til Jørgen etter 1 uke. Jørgen er i Trondheim og passer pus, hus og sommerjobb. Bakgrunnen for Vietnam er at Frodes arbeidsgiver har en fabrikk der (i Nha Trang) og vi ansatte har fått muligheten til en ukes besøk i egnen. Så nå er vi på vei. Venter på flyet i Oslo som skal ta oss ned til Bankok, HCMC/Saigon og Nha Trang. 1 uke er jo kort tid, så EGF, GG og FF fortsetter på loffen med ryggsekk et par uker til. EGF reiser hjem sammen med en del andre ansatte i Steinsvik.

Litt lesning om landet hører til, men ikke mye å finne utenom vanlig reisehåndbøker. Derfor fint at biblisen hadde denne svenske boka. Selvsagt består kompetanseoppgradering også av en del filmer, normalt med usansk tale. Men mye har forandret seg der siden 1973 forstår vi. Og det må vi finne litt ut av.