Tilbake til Sydney

Godeste familie, venner og annet folk!


Her skjer det så mye at vi nesten ikke får ro til å formidle videre. Nuh er vi da tilbake til Sydney, skriver lørdag 22. desember.  Jo klokka er noe over midnatt her under, sitter her med Sigve (han leser økonomi) og slurper en nattkaffe-kopp. Først en oppsummering:

- vi kom ned som de første forfrosne nordboere i forrige århundre, det føles som sånn. Broder Trond, kone Tone og sønner TF.Sigve og TF.Tarjei tok vel i mot vårs. Så snart avgårde til Cairns 3 timer med jettish nordover som vi vel har informert om. 5 dager der oppe i stort sett strålende vær, vi var vel ikke under 30 grader. Ute på revet var vi litt under (i vannet), men det gikk greit.

- I Cairns: prima greie. Fantastisk leilighet hvor vi ordet mat & greier selv.

Tilbake til Sydney: her har jo broder Trond og Tone fått ordnet et ekstra hus til klanen slik at vi ikke skulle bli uforlikte. Så base camp til Fam Norøy (Prescoe Street i Bondi) og et annet for Fam Flæg i Rose Bay (Princess Street). Det er 2 km i mellom. Fin sykkelavstand. Vi har leid oss en del sykler slik at vi kan farte runt i byen, blir vel mest for oss gamle som greier å fokusere på dette med å kjøre på venstre side. I Princess Street fordeler vi oss på 5 soverom, noe trangt blir det smithsoniansk som vi er. Men i hvertall veldig koselig at vi er fulltallig med de siste ankomne Jørgen og Berit.

Bildet under: voksne på sykkeltur, de under 30: bytur. Herlig!

Det store revet

-->

15. 12. 2012. En ny, vakker dag i Cairns

Du-du-du-du -- haisommer!!!

Våkner til strålende sol og nydelig havutsikt fra senga, tenk å åpne øynene og kaste et blikk ut og skue utover storhavet, skulle gjerne hatt det slik hjemme. Det gjør noe med deg å våkne slik… Klokka er 05.30, bare damen i familien er våken på dette tidspunktet. En nydelig morgenstund for meg selv med bla yoga på verandaen før resten av familien vekkes til livet.

I dag er dagen vi skal besøket dette fantastiske revet de har her i området. Great Barrier Reef, verdens største koralrev. Vi har gledet oss til denne dagen. Turen ut til revet tar 90 minutter med en rimelig stor båt, to etasjer, og vi inntar soldekket på toppen. Herlig. En nydelig dag med lite vind gjorde den 60 km turen utover i havet behagelig, selv om vi kunne kjenne dønningen. 

Ute på revet entrer vi en plattform hvor alle aktiviteter foregår fra. Gaute er først veldig skuffet over at aldergrensen for dykking er 12 år, men etter å ha tatt første snorkleturen er han godt fornøyd med opplevelsen av utallige fisker i alle størrelser og farger og inntrykket toppes av nærkontakt med en noe større og vakker fisk som nærmest virker tam. Han tenker ikke lenger på at han skulle vært på dypere farvann. Guri må også stå over dykking pga fortsatt luftveisplager, men er også godt fornøyd med inntrykkene som en tur med snorkel og maske gir. 

Espen med full pakke

Espen og Frode får en kort innføring i dykking på veien ut, og klare som egg for sitt første dykk når vi ankommer revet. De to får egen instruktør, selve sjefen, og har en strålende opplevelse på ca 6 meters dyp. Så givende er det at de straks bestiller dykk nr 2 når de kommer på land. 

Fra venstre: FF, instruktør, EGF. Sushi foran.

Gaute og Guri tar en roligere utgave med snorkling i nærområdet og båttur hvor bunden på båten er gjort av glass. Mye flott å se på denne måten også. God lunsj får vi også der ute og Gaute er strålende fornøyd da buffeen også inneholder makiruller. 

GGF og EGF på snorkletur

Etter 5 timer på revet går turen tilbake til Cairns. Alle er strålende fornøyd med dagen, meget opplevelsesrik, og vi er vel egentlig litt slitne alle sammen etter en lang dag med mange inntrykk. Middagen inntar vi derfor i leiligheten, deilig å ha eget kjøkken i grunnen. Espen er helt utslått, feber og hodepine. Skylles dette mye sol og en dag med dyp konsentrasjon, eller har han arvet virus fra Guri? Det vil vise seg.

Takk for en utmerket dag, Guri.

Cairns

 

Kjekk utsikt

Nå har vi vært i Cairns i noen dager. Vi dro tidlig i om morgenen fra Sydney 11.des, 3 timers flytur nordover langs kysten. Vi bor på et leilighetshotell (181 Esplanada) helt på stranda, i 7.etg med store balkonger og utsikt utover havet. 2 soverom, 2 bad, kjøkken og stue. Helt OK synes vi.  Mellom strandlinja og veien ligger det et 100 meters grønt belte, fint beplantet, med badebasseng, treningsapparater, joggestier etc  Nydelig sted. Det er langgrunt her og mudrete grunn, ikke særlig fint for bading. Så står det også skilt om at det er utrygt av andre grunner. Det reker en krokodille i ny og ne (men vi har ikke sett noen her), men verst er bittesmå maneter (stingers) som lett tar rotta på deg. Mye giftige dyr her i strøket, Australia har vel over 90% av alle slike skapninger i verden.  Pluss en del som ikke er giftige, men ikke kjæledyr likevel.  

         

Ikke mat dyrene!

Vi hadde gode planer for oppholdet her i Cairns, men en pjusk kone med feber, luftveisinfeksjon, hoste, øyebetennelse og vondt i øret roet ned tilværelsen. Så det var rolig første dagen her. Dag 2 leide vi bil fra ei lokal sjappe og gjorde et lite utfall nordover. Først, like utenfor Cairns, dro vi innom et sted hvor vi fikk sett på kultur, liv og skikker til aborginerne, godt i scenesatt selvsagt. Men fint og nødvendig å få med seg slikt bakgrunnsstoff. I danse og musikkdelen var vi så heldige at vi satt fremst, og Gaute og Espen ble tatt opp på scenene som frivillige fra salen. Heldigvis nektet de ikke, fy skam. Ikke autodidakt i aborginerdans, nei. Morsomt også å få historien bak og å prøve boomeranger og kastespyd.

Fra denne campen dro vi videre nordover til en krokodillefarm. Her driver de oppdrett av krokodiller i tillegg til å kjøre show. Tror de hadde 2000 diller i stort og smått, en liten farm i sammenligning med de som har 70 000 på bås. Greit å sitte på riktig side av gjerdet i møtet med disse store dyra. Fikk med oss en nyttig instruksjon om adferd ved/i/langs strandkant/vann – vi holder litt lengre avstand nå. De kan svømme i 30 km/t  og løpe i 13 km/t. Så det er lettere å løpe fra dem enn å svømme vekk. Og så ser de så djævelsk godt om natta. Huff. Dagsbehov mat: 1 høne. Og rekorden uten mat er 14 måneder for en slik saltvannskrokodille, men da er vel blodsukret passe lavt. Så over tid; nøysom og grei i kosten.

Som å fiske krabbe...

Når vi nå hadde bil for hånden, og hadde kommet oss så langt på feil side av veien, da måtte vi få gjort siste del av planen: Port Douglas. Det var mest for å få sett naturen fra veien, da (en Frode-greie). P.D. er en idyllisk fin by, veeeldig mye turisme. Men vi er jo her helt utenfor sesongen, uvisst av hvilken grunn (her er det jo prima med jevnt 30 grader, gledelig varierende mellom sterk sol og litt overskyet) og omtrent ingen turister å se.  Strendene langs den 7 mil lange strekka fra Cairns innbyr virkelig til bading, naturskjønt.  Men vi greide fint å holde oss.

Etter en slik halvstrabasiøs dag var det fra febrilt hold behov for en kviledag. Så gjort. Dagen ble brukt på det store kommunale utendørs svømmebassenget 10 minutters gange unna, langs promenaden. Først en god frokost med egg og beik, kaffe, juice og alt medhørende, så litt film for å få opp stimen, og så ut i frisk luft. Ganske mye vind, forresten, rundt 10 m/s. Men sånt tåles (men litt kaldt for den med forhøyet grunntemp, vi skulle hatt en de-febrilator). Vi var forresten innom et helsekostbutikk på kvelden, fikk tak i noe kinesisk greie mot forkjølelse og influensa; en urtemikstur. Og, dællern, her er faktisk Greiff på føtene feberfri og grei igjen etter 3 uker med nedetid (nja, bortsett fra eksamen og en del ditto ting). Sett slikt. Tilfeldig?

Dag 4: stor opplevelse! Vi har gjort under noen underverker på 1 dag: besøk i byen Kuranda. Denne ligger 3 mil innover i landet, noen hundre meter opp. Vanskelige metre. De fant gull der oppe på slutten av 1800-tallet, men en krøkkete esel-sti fra kysten gjorde tidvis at det var hungersnød blant den voksende befolkningen der oppe (mange tusen). Så da måtte ingeniørene på banen og lage bane – jernbane. Juhhuu! En fantastisk kronglereise i 100 år gamle togsett (OK, de bytta ut dampen med diesel i 1967) fra Cairns og opp langs fjellsiden, over juv og fosser; den siste, Barrons Falls, med et samlet fall på 265 meter. Heftig! Ingeniørene bygde jo ikke bare jernbane, men de rørla likegodt fossen slik at det skulle bli strøm til nær 40 000 husstander. Så da er det litt som fossene hjemme, de holdes noe i live – faktisk litt mer enn hjemme fordi magasinet er så lite: litt heftig skur og den svulmer over i gammel form.

2,5 av de 3 milene inn til Kuranda er regnskog, så noe regn er det vel. Men i dag var det slaaape greier. Vi var en runde rundt i Kuranda, spesielt et lite avgrenset åpent (men nett-lig tildekket) område hvor det var plenty med børdis, dvs. et lite stykke regnskog med mange fugler. Utrolig morsomt med fugler i hodet, på sekken og ellers overalt. Den ene store papegøyen bet i stykker en karabinkrok jeg hadde på sekken; fy for en nebbete fyr! Alternativ retur fra Kuranda er via luftveien, Skyrail. De mekket verdens lengste gondolbane her i 1995, den går i sin helhet over regnskogen ned til kysten. Korga vi sitter i sneier over tretoppene i 30-40 meters høyde, mye høyere over bakken der vi passerer dype djuv og elver. Luftig så det holder. Og hvordan ellers skal en få sett på en slik skog om ikke fra oven? (der nede er det sikkert ekle kryp….)

Stusser regnskog-tretoppene 50 meter over bakken.

Så det ble en fin dag i dag, alle er friske og det ble taco til middag – guttas valg.

f.

Endelig D.U.

Lite søvn natt til lørdag (3 timer), tidlig opp (03:30)  og avgårde til Værnes. Fin flytur nedover til Amsterdam, med innlagt besøk på maccern og Starbucks på flyplassen. Frappezino var saken.

Drøy fløytur videre sør. Først til Kuala Lumpur i Malaysia, nær 12 timers flyging med KLM. Vi kom oss litt for seint avgårde fra Schippol så transittida i KL ble bare 30 minutter. Så da fikk vi jogget litt. Ikke hadde vi ombordstigningskort heller (men bagasjen var merket til Sydney), så vi var litt oppesen. Men det meste ordner seg. Bagasjen fikk vi imidlertid ikke med oss videre, den ankom utpå ettermiddagen mandag. (Vi var i litt bedre hell enn det norske paret med 2 små barn som sto ved siden av oss, de startet ett døgn tidligere enn oss og deres bagasje var spredd for alle vinder etter 2 kanselleringer av fly. De var slitne, de). Sydney ligger 11 timer foran Norge på tidsskalaen.

Her i Sydney kom vi hjem til Tond, Tone, Tarjei og Sigve. De bor ute på Bondi Beach i Sydney, kjent strand i strøket. Trond og Tone har begge forskeropphold på universiteter i byen, mens Tarjei og Sigve studerer.

Endelig fremme hadde vi vel forventet oss knallsommer, men der ble vi lurt, gitt! Her er det nærmest frost (nu ja, 18 grader da, både i luft og vann), det er overskyet og 10 sekundmeter vind (skulle hatt med vindsurfetbrettet!). Og vi er vel litt i ulage etter en lang reise, spesielt Guri - som i tillegg er plaget av tung forkjølese. Og så våknet hun i natt etter få timers søvn og fikk ikke sove mere. Men dette er vel forbigående. Så fikk hun en god runde på Bondi Beach uten alt for mye folk i rundt. I kveld mandag har vi lagt inn en time med tennis i nabolaget, Gaute og Frode som skårunger. Og det gikk ikke så ille som ventet, de fleste ballene holdt seg innenfor det høye gjerdet. Nå i 9 tida om kvelden blir det grillings i hagen.



Lortværet gir seg på onsdag, men da er vi langt unna. I morgen tirsdag flyr vi 3 timer opp til Cairns og det store revet. Og der er det litt mere tropisk.