Da har vi igjen hatt dager med fantastiske opplevelser her i Vietnam, denne reisen er som et eventyr. Dette landet byr på så mye og folk er stort sett veldig vennlige og opptatt av at vi skal ha det bra i landet deres.  

Kysten av Vietnam byr på fantastiske strender, her Lang Co 

I går var Frode og Guri på en spennende sykkeltur ut på landsbygda rundt byen Hoi An. Vi syklet på små veier mellom små landsbyer, rismarker og fiskeoppdrett i elvedeltaet. Flott å komme litt ut av byen og artig å oppleve virkelig lokalbefolkningen på litt nærmere hold. Sykkelen vi lånte på hotellet var ikke akkurat av nyeste utgave, "one size fits all" og ingen gir, men vi kom oss rundt de 26 km i et tempo som passet 30 grader. Gaute tok en kuli og spredt seg utover stranda som best han kunne.

Vi fant opptegnet en fin sykkelrute i agrare strøk rundt byen, som var grei å følge. Kjekt dog med nedlastet kart fra TripAdvisor og GPS på mobilen for å ha orden på alle småveier, for ikke å si stier. 

Foringsstasjon til fisken. Småfisk kuttes opp og spres ut som de lekkerbiskener. Snadder og snaskum!

Fiskegarn til tørk

Mann til tørk!

I deltaområdet av elva er det store halvoversvømte områder som brukes i produksjon av palmer i tillegg til fiskeoppdrett. Masse kanaler som forbinder disse, med yrende aktivitet. Ganske jungelaktig og tett. Herlig å sykle gjennom. 

Vi har ikke sett snurten av noen rulle, her må noe gjøres!

Putrik er fint til mye, for ikke si alt. 

Delvis kummerlige leverkår. Det var en tornado for en del  år siden som gjorde at havet steg 1-2 meter, med påfølgende massedød av fiskere og landsbyfolk som ikke kom seg unna. 15 meter av strandsonen forsvant. En del 5-stjernes hoteller står fortsatt nye, men ødelagt og uåpnet, etter dette. Tornadosesongen starter visstnok i september oktober. 

Etter den store båtutflukten hadde vi 1 rolig dag inne i Nha Trang før det var stor fellesmiddag med Steinsvik på taket av et av hotellene i nærheten. Storartet. Men vi var allerede i avreisemodus, og tingene var pakket og klare til avreise 04 neste dag. Neste stasjon var Da Nang en del lengre nord. Vi styrte litt for å få tak i billetter, det var kluss med bestilling av togbilletter på nett. 12 timers reise med 3 senger i 4-mannskupe var planen. Men det gikk ikke pga systemkrøll. Så da ble det rimlige flybilletter istedenfor.

Da Nang i midten, Hue oppe og Hoi An nede. Stranda China Beach på 30 km mellom Da Nang og Hoi An var første stedet USA satte inn kampgrupper i krigen, i 1965.

Landet 07 i Da Nang og der sto det en sjaffis fra hotellet i Hue og ventet på oss. Ganske greit å bli hentet for en 2 timerstur, ville tatt oss langt mere med offentlig transport. Og da fikk vi også med gamleveien over fjellpasset og en titt nede i den store lagunen/stranda Lang Co, 1 av 20 "must" for besøkende i landet.

Hue er en tidligere keiserhovedstad med mye historie. Den har en citadel eller indre forsvarsverker i 3 nivåer, men fete vollgraver og høye tykke murer. Hjalp nok ikke forsvarerne så mye, enten det var vietnamesere (fra begge sider), franskmenn eller usanere. Så her har det virkelig vært blodsutgydelse frem til 1973.

Her er det bare å pinne innpå!

Ordnet overnatting på hotell via tripadvisor.com, rimelig og greit. Stort sett gode i engelsk og vi fikk god hjelp på hotellet til å planlegge resten av turen videre. Så vi opplever veldig serviceinstilling til folk. Og det er jo så god mat de har. Vi prøver det meste.

Gaute med jevnaldringer

De har en flott pagoda i Hue, som også er et vietnamesisk landemerke og et symbol for protestviljen til folk overfor okkupasjons og kolonimakt. Tok en elvebåt opp dit fra sentrum på Duftens elv, som er det fine navnet på vannåren. Og det var delig lukt. Traff på en del ungdom med fiffige frisyrer der oppe, viste seg at det var foreldreløse barn som var tatt inn under omsorgen av buddistisk skole. Artig for dem å snakke engelsk, og da de fant ut at Gaute var 15 år (som flere av dem), men MYE høyere, var de litt målløse.

Flotte byggekomplekser for keiserlige gravlunder

Rundt Hue er det også minst 3 veldig kjente gravsteder for keisere med monumentale parkanlegg (som f.eks. tar 3 år å bygge med 10 000 mann). Flotte områder, men som har hatt sin pris. Vi fikk nok vår dose med regn denne dagen, det var bare å holde seg mest i sentrum av paraplyen.

Vi hadde samme sjåføren her som hentet oss på flyplassen, og han kjørte oss videre tilbake til Da Nang og videre ned til byen Hoi An, 4 timerstur. Hoi An var regionhovedsted helt til elva mudret igjen så mye at båttrafikken ble hindret, det var rundt 1900. Da overtok Da Nang. Byen var i skyggenes dal inntil den ble oppdaget av turister rundt 1990 og er nå en stor turistmagnet. Den er på UNESCOs liste over fredede miljøer, som Røros. Helt flott å komme ned hit. Litt styr med å få et slikt hotell vi ønsket, men det gikk i boks seint i går kveld (mye sjekk på hotels.com og tripadvisor). Det er helt fullt her i huset, bortsett fra en suite i de 3 netter vi skal være her. Så den gikk for sterkt redusert pris, og vi var med.

I kveld har vi vært oppe i gamlebyen for middag og så ble det også tid til en tur til den ene av de 500 skredderene som holder til her. Og nå håper vi at vi har soldager i vente fram til fredag.

Vi har en fantastisk dag! For det meste har vi tilbringt tiden på denne vakre stranda i bakgrunnen. Hele Stensvikgjengen ble hentet i dag tidlig og vi dro ut fra ei meget travel havn med 3-4 båter.

Proviant må med på turen

Men først litt faglig, vi er jo på bedrifttur. Båtene våre tar oss med innom små fiskelandsbyer:

Her ligger merdene tett i tett. Ikke mye datateknologi og automatisk foring her nei. Her er alt manuelt, selv fiskeforet lager de selv av småfisk de fisker.  

Vi får også mulighet til å se noen av merdene på nært hold.

En flytende fiskerestaurant med fisk svømmende rundt i merder. De henter så opp den fisken du velger og vil spise og tilbereder den. ferskere blir det vel ikke.

Så går turen ut hit til denne vakre stranda som er til vår for denne dagen:

Espen nyter livet under en parasoll

Så litt vann/luftsport for Gaute og Espen:

 Gaute gjør seg klar til å ut å fly

Nydelig mat og drikke fikk vi også, mest sjømat denne gangen også... Herlig - for noen av oss. Men vårrullene med chillisaus falt i smak hos alle.

Rastløshet på stranda gir mange utslag...

Its time to call it a day. Vi er strålende fornøyd med dagen og hilser alle fra Vietnam

Vi har hatt noen fine dager i Nha Trang nå og Steinsvik har virkelig sørget for at vi har det bra.

 Vi bor altså i 17 etg i hotellet bak oss, og det er ikke langt til stranda hvor vi nyter bading i havet som holder en temperatur som selv Frode synes er tålelig. Nesten litt i varmeste laget for Guri... men deilig å kunne svømme rundt uten å tenke på temperaturen.

Stranda er flere km lang og god plass til alle. Sola steiker virkelig, så vi begynte litt forsiktig så ikke vintereblek hud skulle få helt sjokk.










Onsdag arrangeres det tur for oss rundt i Nha Trang hvor vi får sett noe av det som er verdt å få med seg i dette området. Vi besøker bla religiøse plasser som budhistisk tempel og katolsk katedral. Ikke fritt for "syndere" her heller, mobilen blir stjålet i et øyebliks uppmerksomhet. Sikkert en mening med det, så da er det bare å takke for muligheten til en mobilfri ferie.

Her er noen inntrykk fra turen som ender opp på Steinsviks Villa for party med god mat og drikke og levende musikk.

Utendørs musikkteater

Budha i lotusstilling i imponerende størrelse

Gravplass i flere etasjer, en liten luke med askeplasss,
praktisk i grunnen. Lite vedlikehold

Minikonsert med musikk spilt på spesielle vietnamesiske instrumenter.

Ute på klippene, mye klær pga besøk i religiøse bygg.

Tradisjonelle hus som er bygd for å tåle vinden.

Fiskeflåten gjør seg klar til nattens lystring etter fisk.

Hele familien på tur!

Vi har vært på farten i 24 timer og har fått teft av stedet vi skal være en uke, Nha Trang. Det har gått på skinner, men likevel er det jo slitsomt i sitte i slike krøttervogner. Nha Trang er ansett som kremen av strandsone i Vietnam, og mye brukt til rekonvalens for USAnske krigere under krigen mot den vietnamesiske frigjøringsfronten FNL og den altfor meget demokratiske republikken i Nordvietnam. Men dette prosjektet ble  avsluttet i 1974, og nå de siste 15 åra har det blomstret med nye hoteller og også ny industri. Og her kommer Frodes arbeidsgiver Steinsvik AS inn: vi har en fabrikk her med ganske mange ansatte. Og i disse dager er vi vel 100 personer som er norske ansatte pluss familier som er på besøk (det er pulje 1, pulje 2 i august), frivillig selvsagt.

Så her ligger vi da, på Novotel i 17 etasje med veien mellom oss og stranda, og med utsikt mot Filipinene et sted der ute. Godt å komme frem til dusjings og fotskammel i ettermiddag, med kort joggetur før vi dro avgårde til felles bespisning litt lengre borti gata her. Her myldrer det av sjømatrestauranter, så også denne. Variert på menyen, men ikke alt falt i smak til mange rundt vårt 8-mannbord - så da ble det mye østers og snadder til oss  2 som får ned slikt sammen med den gode sausen (den lokale var best).

Mellom oss og stranda uten hai og krokodiller (enda så nesten nært vi er Australia), så lurer det andre farer. Så Guri og meg har fått grunnkurs av hotellfolka i traversering av meget trafikkert vei.  Her oser det putrikker forbi, mange med 3 og 4 personer på. De viker IKKE for fotgjengere, hvis en da ikke gir dem ØYET (evt 2) og reiser handa som en streng trafikkonstabel som har tatt en fartssynder. Vi skal belære ungene våre i morgen, det blir en tøff dag og en hård eksamen. Ellers blir det bassenget hele uka... Vi har ikke vært nede over veien ved vannkanten og tatt tempen enda, men det er vel høvelig slik at nesten alle kommer seg uti uten skrik og gnelder. På overflaten er det marginalt (mye) bedre enn i Trondheim temperaturmessig, fuktigheten til å føle på, regntid og vinter som det er her nuh. Men vi står han av.

Ja, turen går i år til Vietnam. Gaute, Guri og Frode skal være 3 uker, mens Espen drar hjem til Jørgen etter 1 uke. Jørgen er i Trondheim og passer pus, hus og sommerjobb. Bakgrunnen for Vietnam er at Frodes arbeidsgiver har en fabrikk der (i Nha Trang) og vi ansatte har fått muligheten til en ukes besøk i egnen. Så nå er vi på vei. Venter på flyet i Oslo som skal ta oss ned til Bankok, HCMC/Saigon og Nha Trang. 1 uke er jo kort tid, så EGF, GG og FF fortsetter på loffen med ryggsekk et par uker til. EGF reiser hjem sammen med en del andre ansatte i Steinsvik.

Litt lesning om landet hører til, men ikke mye å finne utenom vanlig reisehåndbøker. Derfor fint at biblisen hadde denne svenske boka. Selvsagt består kompetanseoppgradering også av en del filmer, normalt med usansk tale. Men mye har forandret seg der siden 1973 forstår vi. Og det må vi finne litt ut av.