Vi har hatt noen fine dager i Nha Trang nå og Steinsvik har virkelig sørget for at vi har det bra.

 Vi bor altså i 17 etg i hotellet bak oss, og det er ikke langt til stranda hvor vi nyter bading i havet som holder en temperatur som selv Frode synes er tålelig. Nesten litt i varmeste laget for Guri... men deilig å kunne svømme rundt uten å tenke på temperaturen.

Stranda er flere km lang og god plass til alle. Sola steiker virkelig, så vi begynte litt forsiktig så ikke vintereblek hud skulle få helt sjokk.










Onsdag arrangeres det tur for oss rundt i Nha Trang hvor vi får sett noe av det som er verdt å få med seg i dette området. Vi besøker bla religiøse plasser som budhistisk tempel og katolsk katedral. Ikke fritt for "syndere" her heller, mobilen blir stjålet i et øyebliks uppmerksomhet. Sikkert en mening med det, så da er det bare å takke for muligheten til en mobilfri ferie.

Her er noen inntrykk fra turen som ender opp på Steinsviks Villa for party med god mat og drikke og levende musikk.

Utendørs musikkteater

Budha i lotusstilling i imponerende størrelse

Gravplass i flere etasjer, en liten luke med askeplasss,
praktisk i grunnen. Lite vedlikehold

Minikonsert med musikk spilt på spesielle vietnamesiske instrumenter.

Ute på klippene, mye klær pga besøk i religiøse bygg.

Tradisjonelle hus som er bygd for å tåle vinden.

Fiskeflåten gjør seg klar til nattens lystring etter fisk.

Hele familien på tur!

Vi har vært på farten i 24 timer og har fått teft av stedet vi skal være en uke, Nha Trang. Det har gått på skinner, men likevel er det jo slitsomt i sitte i slike krøttervogner. Nha Trang er ansett som kremen av strandsone i Vietnam, og mye brukt til rekonvalens for USAnske krigere under krigen mot den vietnamesiske frigjøringsfronten FNL og den altfor meget demokratiske republikken i Nordvietnam. Men dette prosjektet ble  avsluttet i 1974, og nå de siste 15 åra har det blomstret med nye hoteller og også ny industri. Og her kommer Frodes arbeidsgiver Steinsvik AS inn: vi har en fabrikk her med ganske mange ansatte. Og i disse dager er vi vel 100 personer som er norske ansatte pluss familier som er på besøk (det er pulje 1, pulje 2 i august), frivillig selvsagt.

Så her ligger vi da, på Novotel i 17 etasje med veien mellom oss og stranda, og med utsikt mot Filipinene et sted der ute. Godt å komme frem til dusjings og fotskammel i ettermiddag, med kort joggetur før vi dro avgårde til felles bespisning litt lengre borti gata her. Her myldrer det av sjømatrestauranter, så også denne. Variert på menyen, men ikke alt falt i smak til mange rundt vårt 8-mannbord - så da ble det mye østers og snadder til oss  2 som får ned slikt sammen med den gode sausen (den lokale var best).

Mellom oss og stranda uten hai og krokodiller (enda så nesten nært vi er Australia), så lurer det andre farer. Så Guri og meg har fått grunnkurs av hotellfolka i traversering av meget trafikkert vei.  Her oser det putrikker forbi, mange med 3 og 4 personer på. De viker IKKE for fotgjengere, hvis en da ikke gir dem ØYET (evt 2) og reiser handa som en streng trafikkonstabel som har tatt en fartssynder. Vi skal belære ungene våre i morgen, det blir en tøff dag og en hård eksamen. Ellers blir det bassenget hele uka... Vi har ikke vært nede over veien ved vannkanten og tatt tempen enda, men det er vel høvelig slik at nesten alle kommer seg uti uten skrik og gnelder. På overflaten er det marginalt (mye) bedre enn i Trondheim temperaturmessig, fuktigheten til å føle på, regntid og vinter som det er her nuh. Men vi står han av.

Ja, turen går i år til Vietnam. Gaute, Guri og Frode skal være 3 uker, mens Espen drar hjem til Jørgen etter 1 uke. Jørgen er i Trondheim og passer pus, hus og sommerjobb. Bakgrunnen for Vietnam er at Frodes arbeidsgiver har en fabrikk der (i Nha Trang) og vi ansatte har fått muligheten til en ukes besøk i egnen. Så nå er vi på vei. Venter på flyet i Oslo som skal ta oss ned til Bankok, HCMC/Saigon og Nha Trang. 1 uke er jo kort tid, så EGF, GG og FF fortsetter på loffen med ryggsekk et par uker til. EGF reiser hjem sammen med en del andre ansatte i Steinsvik.

Litt lesning om landet hører til, men ikke mye å finne utenom vanlig reisehåndbøker. Derfor fint at biblisen hadde denne svenske boka. Selvsagt består kompetanseoppgradering også av en del filmer, normalt med usansk tale. Men mye har forandret seg der siden 1973 forstår vi. Og det må vi finne litt ut av.

Årets siste dag

FF & GG, alene og alene i den store verden

I dag tok GG & FF en avstikker fra verden og båtet med sykler inn til sentrum, videre inn på Kents Street hvor vi etter ryktet som gikk, ville finne gull. Bare tull selvsagt, her var det sportsbutikker!!!!! JUHU. Snaisent. Og kun utgifter. Ikke noe kjøpesenterjøggel, ekte vare - sekunda ikke, nei fy. Herlig. Brukte mange timer her - real sjopping. Skulle også levere tilbake syklene, men fant etterhvert ut at de var kjekke å ha. Og så kanskje sjappa stengte litt tidligere enn 17 i dag (den stengte 14!), ettersom det var litt høytidsdag med raketter og det hele. Heldige der.

Med båten fra Rose Bay rundt 11 så vi at  de første allerede var benket på de beste plassene for fyrverkeriet. Sånn er det her: betal kronasje for å komme inn på parken og du bidrar til mye krutt eller futt. Super ordning. Tromsø har en slik greie, mer av sånt.

Nordøys hadde middag i egen residens, mens vi kjørte på med vinnergreia maki og kjøttkaker; dere må skjønne at sodd er helt UTE her nede. Tone & co kom opp til barnefyrverkeriet omtrent samtidig med at Hellebust dukket opp i portalen rundt 21:00. Artig.

Trivelige Trøndelag d.u.

Men altså: vi ser jo alle levende bilder fra Sydneys nyttårsfeiring på firkantkassa hvert år. Ser jo så flott ut og de går verden over. Og så er vi bare der! Barnefyrverkeriet tok pusten fra oss, de store trollene kom klokka 24. Vi har kjøpt oss billetter til parken overfor oss og har fått oss base nesten helt ved gjerdet. Noen av de som har sittet der i yogastilling og stoisk ro siden 18:00 synes det vel ikke er lugumt at vi nærmest kommet til dekket bord, men samma det. De må jo lære!

Men altså: det store trollet kom 24 med dunder og brak. Vi har selvsagt ikke opplevd maken. En kanonade av fyrverkerigreier. Som dataluring var det også med stor entusiasme å få oppleve synkronisert utskyting av raketter fra skyline i byen, sett fra orkesterplass. Tidvis også at de laget figurer med oppskytningen, nesten som Gandalf i Ringenes Herre (nja, det var å dra det litt langt). Men, dællern, dette var bra.

Godt nytt år!

30.des - 6.juledag

Hai kjører tandem

3 severdigheter på rekke og rad

Utflukt i dag også, til Akvariet. Båt til sentrum og videre med ny båt vestover til Darling Bay. Fin sightseeing rundt i pollen før ankomst.












Akvariet er koblet sammen med andre severdigheter som vokskabinettet til hu Tussåå (alt er vel egentlig helt ekte kopier) og noe om Australias villmarksliv. Vi styrte unna det. Men ellers var det relativt folksomt her ute i engen. Sto 1 time i solkø med lydbok (fammen på kafee for å samle krefter) før det ble lys i tunnellen. Folkehavet fortsatte innenfor.

Overbitt, det skal de ha! Men gla læll.

Vi fikk sett utrolig mye her, akvariet er verdt besøket. Høydepunktet er selvsagt der vi sluses i rør inne i vanntankene og får se flotte storfisk på nært hold. Fiffig å få sett de ulike tanngardene er på de forskjellige haiene. Hvithaien var vel en (for) tann forran de andre. Nevnes må, tvangsmessig men artig, at Jo Nesbø har skrevet sin første bok om Harry Hole - Flaggerhusmannen, som foregår i Sydney og har sin sin avslutning just her i akvariet. Der går det litt heftigere for seg enn for oss som var som sild i tønne. Verdt å lese, gleder meg til å lese den igjen. Akvariet var veldig bra!

 

 

 

G boys i tuben.

Vi dro etterpå til det Maritime museet over gata (dvs. fjordarmen, heldigvis en bro her). Vi var noe seint ute, kun 1 time igjen til stenging, og vi fikk ikke mulighet til å pjuske rundt på kanonbåten og ubåten som lå der ute. Så da ble det egentlig litt døll. Mysa litt på en greie om seilløpet fra Sydney til Hobert/Tasmanaia, som vi så starten på i mellomjula. Heftigst var i 1998 da 5 båter forliste. Værste siden oppstarten i 1945.

Men noen fine bilder på museet, stilig denne speilkonstruksjonen til venstre. Er det synkronsvømming tro (med speilbildet sitt)? Har det også nå blitt manneidrett? Gud har ingen grenser!

For en som er opptatt av oppdrett av fisk å fred å sånt var jo dette en slesen måte å få oppmerksomhet på eller rundt SAKEN (kanskje kjøp 1, få litt bonus?). Bedre enn halvnakne damer på et bilpanser, eller?

Men altså her, så langt vi kan komme fra Trondheim, så sitter vi & dinerer med vår nærmeste nabo og gode venner, Hellebust. Håkon studerer i Wollongong, som er en time eller to med bil/tog sør for Sydney. Erlend er jevnaldrende med Jørgen og er i år i England. Ragnhild er på 1.gym i Trondheim. Litt honnør til kone Guri som tok seg det lille bry med å ta en ny times kørunde på akvariet mens Hellebust var i ankomst med tog. En meget godt mottatt gest og så kom de seilende inn just i tide til å ta over pinnen i det greiene skulle betales, hehe.


Og etterpå en stor og god fellesmiddag i havnen på italiensk restaurant, pastahungeren tok overtak.  

/f

5.juledag - 29.desember

Batman

I dag har vi vært i dyrehagen, som dere ser. Gaute har viklet seg inn i et par vinger, eller ikke? Rare dyr her nede, de brukes kanskje til flyvesport for ørkenrever? Men, nei, dette var av den enklere sorten: det er meget forstørrede øre-greier fra en type rev på nivå med rødreven. Fint til kostymeball forresten.

Så en liten quiz fra BroT: hvem ble kalt "ørkenreven" under 2.verdenskrig? Lætt, ka!

Dyrehagen ligger en liten båttur fra Circular Quay, der hvor alle båtene går fra (like ved siden av operaen). Vi propellerer rett over fjorden/havna mot nord og så er vi der, sånn plutselig. Godt vær i dag også, det er vel regelen her. Ligger rundt under 30, men det er nesten alltid et drag av vind (eller opp til 10 m/s). Leser daglig værvarsel fra Trøndelag og klager ikke. Nei, ka fan.

Dobbelt skyline

Mange artige dyr i dyrehagen. Giraffer er alltid i den kategori, spesielt i relieff til skyline neribyen. 

Vi har jo nesten ikke sel i Norge, så vi måtte vi jo få sett om det var liv i arten. Og jo, faktisk; dette var toppers greier. Stinn brakke, flott selisk show, € for kronasjen (dog inkl. i billetten) og veldig varmt i beventningen. Søster Berit i arabisk inspirert kamo til venstre.   

Ny beduin i fammen? Ka sir?

Heidi fikk hjørnebordet og den dårligste utsikten. 

En av restaurantene i denne fjordpollen heter Harbour View. Det stemte. Kjekt å sitte på den andre siden av byen og besyne rare dyr på den ene siden og kjent vestlig sivilisajson (med Heidi) på den andre. Fantastisk utsikt mot havn og båtliv.

Men: Australia har over 90% av de mest giftige skapninger i hele verden( + de som kverker oss på annen ugiftig måte), + planter som vi nesten ikke må se på for å dåne. Vi  (Jørgen og Frode) hadde nok ventet en TUNG avdeling som dekket en slikt artig fokus, men der ble vi snytt gitt. En del bra om jobbing med å ta vare på truede dyrearter; de har fått til mye med oppdrett og utsett av slike. Indiske elefanter var på 2 store steder i området, fant igjen andre dyr (som helt spesielle frosker som de sikkert hadde mange av) 3-4 steder. Nei, her manglet det fokus. Og så hadde de en stor avdeling for dinosaurer, dårlige replika i feil skala. Huff og huff & nei og nei. Dette var skivebom for en dyrehage. Ut med kunstige dinoer og inn med alle kontinetets heslige skapninger.  Vakre de og.

4.juledag - 28.desember

Strainna sett fra sør og en joggetur om morgenen. Fortsatt ledig plass.

Costal Walk er en fin sti uegnet for sykkel. Mange trapper, stein, betong og fantastisk vakker.

Vi har litt ulik døgnrytme her i huset og også internt i Greiff-Flægstad. Guri tidlig oppe, mens vi gutta sløver intentanende om dagnes ankomst, og har gjort unna en god og lang joggetur sørover på kyststien, costal walk pronto. Litt tidsmessig hindret av å (tvangsmessig) måtte bade på Bondi Beach på retur, men slikt godtas i dette godlynte landet. Litt merkelig å erfare at folkene her, som sikkert i hovedsak avstammer fra ufrivillige og strandede backpackere fra Brittania (etter at de lengre vest ikke likte å få slike båtlaster nuh når at de hadde frigjort seg fra den engelske kronen, mener det var 160 000 som løste enveis-billett), er noe ulike folkene fra sine hjemtrakter: her er det folkelighet, høflighet uten påtatthet, smil og flotte greier over en lav sko. Et folk å bli glad i. Land og klima også.

Heldigvis litt kaldere under enn over vann

Etter dette single morgerushet dro flere ned til Shark Bay eller deromkring (til Bukta, som de sier i Tromsø) for å kule bæret. Far i huset, derimot, med langt fremskredden sandallergi, la ut på tidenes joggetur (så langt). Fulgte strandlinja (omtrentlig) fra Rose Bay inn til Operaen, over Harbour Bridge for en pit-stop, så retur via sentrum til Bondi Beach og hjem. Beste løpetur så langt i livet, 25-30 km på betong og asfalt i knakende godt vær. Herlig! Samme med ølla etterpå.

Men en kan jo ikke hvile på bæra: rask dusj og tilbake til før-spræll på Operahuset. Hva skjer? Jo, her har Broder Trond gitt oss julegave i form av julekonsert Classic Concert i hovedsalen på Operahuset. Nais!

Ingunn og Frode nyter solen før den går går ned, og vi entrer salen.

Vi satt ikke helt bakerst, men likevel en knakende flott lydlig opplevelse.

Så, mens ungene var hjemme på bås, koste vi oss voksne i celebert selskap i en 3-4 timers konsert med Australien Philarmonic Orcestra + jazzet opp med ekstra personell, 150-manns kor og 5 ulike solister som serverte mer og mindre kjente retter fra svisker til opera. Vi likte jo slevsagt veldig bra siste truddelutt før pausen: Dovregubbens hall. Knakende bra!

/f