Enda en fin dag på jobb

Det er så godt å se disse barna komme seg etter operasjonene. Vi har hatt to smårollinger på operasjonsstua i dag, begge er 2 år og bare så nydelige:

Nicoleta, hvor er munnbinde dit??

Artig å få være med på barnekirurgi, en ny erfaring for meg.
Avsluttet dagen med en vakker stund sammen med gode venner på vår takterrasse, i et fantastisk måneskinn. Utsikt til Nilen som renner stille forbi, 25 grader og vindstille, riktig stemningsfullt.
Nok en afrika-dag er over... God natt.

Min siste nattevakt...

Min siste nattevakt på intensiv er unnagjort. Veldig rart at dette eventyret snart er slutt. Natta var overkommelig uten de helt store hendelser denne gangen, men alltid noe å henge fingrene i. Den minste vi hadde hos oss i natt var 18 måneder, en riktig hjerteknuser.

Denne lille jenta har fått lukket sin VSD (et hull i hjerteskilleveggen).
Hun kommer seg fint etter operasjonen og ble fornøyd med litt moja (vann) fra denne sprøyten.

Denne fine gjengen har jeg jobbet med i natt og det er med blandede følelser jeg forlater dem.
Jeg har opplevd så mye den tiden jeg har vært her, og har møtt faglige utfordringer jeg aldri har opplevd maken til i Norge.

Denne gangen er det Dan som reiser.

Dan er "skyld i" at jeg er her, en mail fra han om hjertekirurgi i Afrika fanget min interesse og førte meg til slutt hit til Khartoum. Å få møte han her og jobbe sammen med Dan har vært en sann glede. Han er en fin person som jeg håper jeg møter igjen en gang, kanskje i Afrika...
Dan har fått det riktig hjemmekoselig på sitt rom med sin nye stol og teppe, kaffemaskin har han også, slik blir det vel når man oppholder seg her over lengre tid og kommer tilbake med jevne mellomrom. Mitt rom er betydelig mere nakent, spesielt etter at Frode tok med seg det lille jeg hadde kjøpt som laget et snev av personlig preg.

I dag nyter jeg solen ved svømmebassenget, og samler litt solenergi til jeg skal hjem til vinteren.

God morgen alle lesere av denne bloggen. jeg er klar for en ny dag på operasjonsstua. Tror det kan bli en utfordrende dag. 5 av 6 pasienter er 15 år eller yngre og noen av dem er i ille form. Det har blitt lite tid til blogging i det siste. Lange arbeidsdager og litt sosialt tar tiden min.
Bildet er fra et meditasjons-hus som finnes her. jeg går av og til innom dere, finner roen der når trykket blir litt stort, slipper av meg litt i dette rommet. Ikke mange bruker det så her får jeg være alene, ikke mange plasser her man får det...
Ha en vakker dag, folkens!

Da er noen arbeidsomme og lange vakter på intensiv gjort unna igjen. Dag, 12 timer, på fredag og natt 14 timer i natt. Bare så dere ikke skal tro at jeg er på ferie... Intensiv er som vanlig full av delvis dårlige pasienter. Og nå har barne-kirurgen fra Finland kommet, så da fylles det opp med barn, heldigvis ikke for små (ikke under 10 kg...). Denne jenta er riktig stor, 10 år og har fått byttet to av sine hjerteklaffer. Hun har vært riktig dårlig, men kommer seg nå, og min glede over yoghurten hun spiser  er vel større enn hennes. I natt har jeg jobbet mye med en jente på 11 år som ble operert akutt på min vakt på fredag. Håper så inderlig at hun kommer seg før jeg drar.



 Dette er lille Abdulai som er ute å trener med Graziella, vår supre fysioterapeut. Denne gutten har en alvorlig medfødt hjertefeil som bare delvis kunne la seg korrigere kirurgisk. Godt å se han røre seg igjen.
   Ikke helt fornøyd med tingenes tilstand kanskje...  
                                                                                                                                                                                                                                                               

Tid for flere avskjeder. Zeljko (i midten) fra Serbia har reist. Mange avskjeder står for tur.

Marija, Anna, Guri og Italo

En super gjeng med anestesileger, aldersspredningen er relativt stor... en fin gjeng med kolleger. Anna, nede til venstre har jeg tatt farvel med, hun har reist til Italia og vil ikke være tilbake før jeg har reist. Hun er en flott og livlig jente, jeg vil savne hennes engasjement og ærlighet.   
 
 

Disse tre flotte damene har jeg jobbet sammen med mens jeg har vært her. Sawha, Fadwa og Nada er leger som jobber hovedsaklig på intensiv men deltar også på operasjoner. Jeg har gått mange nattevakter med dem, flinke og hyggelig damer og vi hadde en veldig trivelig middag sammen.

I går, før nattevakt, var jeg på det store afrikanske markedet her sammen med Nada. Veldig greit å gå sammen med ei som var lokalkjent og snakket arabisk, så hun tok seg av prutingen for meg og geleidet meg vei i de trange smugene, veldig greit og effektivt. Før vi møttes hadde jeg litt tid og gikk litt rundt på markedet alene, ingen god ide tror jeg, følte meg ikke så veldig tilpass som eneste khawaja (utlending) og i tillegg kvinne. Nytter ikke å stikke seg bort i folkemengden liksom.

Hvordan er det å være kvinne i Sudan?

8.mars. Kvinners rettigheter.Likestilling... Det å være i et slikt land som Sudan på en slik dag gir noen perspektiver. Jeg nevnte dagen for noen av de nasjonale kvinnene på sykehuset i dag, følte bare jeg fikk et litt spørrende blikk tilbake, de ante ikke hva jeg snakket om. Vi lever virkelig i to verdener. Så til alle kvinner i Norge, vi er heldige... og har mye å glede oss over!!! Disse kvinnene har nok med å tenke på barnas helse og ernæring. Du kan se alvoret i blikket deres.

Mange flotte kvinner dette, men så tynget av alvor.

Denne lille jenten har også alvor i blikket. Hun og mamma er på barneklinikken for å lære om riktig ernæring, matlaging og hygiene. Hvordan er hennes framtid? Hvordan ser hennes verden ut når hun blir stor??? Det dukker opp mange tanker om livets mange ulikheter...

Nå finnes det andre kvinner i dette landet med helt annen bakgrunn og forutsetninger enn disse, men likevel veldig forskjellig fra vår verden der hjemme i Norden. Kvinner har bare helt andre rettigheter i dette landet.
Så hvordan er det å være kvinne i Sudan....???

Til min gode venn, Per Bjørnar som jeg tror leser denne bloggen, dette er mangotreet jeg lovte deg. Slik ser altså et mangotre ut. Et veldig flott og frodig tre, vi har mange slike i hagen hvor jeg bor nå. Enda er fruktene bare små,grønne kart, men så er det jo "vinter"(bare 30-40 grader...) enda, det er vel ikke så lenge til sommeren og da blir de fulle av deilig mangofrukter.
Nettet her vært nærmest ikke-fungerende de siste dager, derfor lite blogg-skriving.                                                                      

 Fredag, etter noen timer på intensiv fo min del, drar vi på dametur til byen, Nicoleta, Evangellia, Marja, Serena og jeg. Vi besøker Gadaffi-tårnet som er et luksushotell midt i Khartoum, byen har også slikt å by på. Dette er nok ikke for den vanlige sudaneser...
Vi hadde en fin og avslappende dag, deilig å koble av litt og flott utsikt fra øverste etasje hvor vi inntok god kaffe.

Damene venter på kaffe, byen i bakgrunnen.

Vet ikke hvorfor Marja viser fotografen fingeren...

Tiden går så utrolig fort. Nå er det mindre enn tre uker til jeg skal hjem. I morgen er det fredag og fridag, tror det er min siste fridag her i Sudan faktisk, slik vaktlisten er. Veldig rart at tiden her snart er over, det blir nok en overgang å komme hjem til veldig andre forhold.

I dag mistet vi en veldig ung pasient vi har investert mye tid og krefter i, alltid trist. Tankene mine går til familien som nå gjennomgår en dyp fortvilelse. Men slik er livet og dette faget... Jeg forlot en travel intensiv da jeg gikk nå i ettermiddag, og en pasient ble tatt inn til akutt kirurgi nå. Det er mulig jeg må tilbake litt senere i kveld, vi ble iallefall enige om at noen måtte gå hjem å spise/hvile for å være klar til eventuell  ny innsats hvis kvelden og  natta blir travel.