Mye jobbing og mange emosjonelt sterke møter gjør meg innimellom sårbar og sliten. Tor Erik minnet meg i dag på disse viktige ordene:

      SINNSROEN

Gud, gi meg slik sinnsro
at jeg formår å godta
de ting jeg ikke kan forandre...
Mot nok til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Innholdet i disse ordene blir viktig for meg her hvor jeg er nå.

Ellers har kvelden et preg av helg. Fikk danset litt salsa, deilig å bevege seg til musikk og ikke minst gjøre noe helt annet enn å jobbe (jeg har bakvakt, da, men...). I morgen er det fredag og fridag for mange, jeg har nattevakt i morgen, men har fri på dagtid. Kanskje en tur til byen, Frode nevnte at det igjen har vært uroligheter i Khartoum, men vi har ikke fått "portforbud" det jeg vet.

Disse herlige damene lager mat til oss hver dag. Det er så godt å komme ut på dette kjøkkene, de er så vennlige og gir deg alltid et varmt smil. Det er jo ganske behagelig å få maten servert, rommet vasket, sengen redd opp og klærne vasket. Kan fort bli en vane/uvane...men veldig deilig når man jobber så mye som vi gjør.

Hadde vakt i natt og det var nok å henge fingrene i. Mange pasienter på intensiv og to veldig dårlige som tok oppmerksomheten min det meste av natten.

Nå gleder jeg meg veldig til guttene kommer. Har fått bekreftet at visum er i orden og fly er booket. Så søndag den 13. februar ved midnatt skal de etter planen lande i Khartoum. Gaute, Espen, Jørgen og Frode, jeg gleder meg veldig til å klemme dere igjen. Skal bli veldig fint å dele dette med dere. Det føles litt uvirkelig det jeg opplever, som en drøm, så da er det jo fint at noen kan bekrefte det jeg har opplevd også når jeg kommer hjem.

I dag skal jeg på nattevakt og begynner ikke før 19, våknet alt for tidlig... men har sovet litt i løpet av dagen.

Har funnet havregryn i butikken så nå går det i grøt til frokost. Ikke så begeistret for kakene italienerne spiser til frokost. Det er så stille her på dagtid når alle andre er på jobb, eller sover etter nattevakt. Litt deilig igrunnen, fint å sitte her å nyte denne utsikten mens jeg spiser frokost i stillhet.

Må bare dele glede med dere over å se Salim komme seg så fint. Han var så veldig syk for bare 10 dager siden. Nå friskner han til og har begynt å legge på seg. Jeg blir så glad... og han smiler så bredt når jeg stikker innom han på avdelingen. Dette gir livet mening!!

Dette er Andrea, han er en veldig hyggelig og flink perfusjonist fra Italia og vi feiret hans 24-årsdag i går. Gratulerer!

Forsøkte meg på en liten lufte-tur i "bakgården" i dag. Det ble ikke lange turen, sola og mageknip stoppet meg, selv om Betty-musikk på øret var et hyggelig selskap.

Må innrømme at jeg er sliten etter en lang arbeidsdag, så det blir ikke lange innlegget på bloggen i dag. Men for å berolige min kjære mamma som leser bloggen hver dag, og blir bekymret hvis det går for lang tid uten noen ord, kan jeg bare si at jeg har det veldig bra, trenger bare å sove litt. I natt har jeg bakvakt (dvs at jeg kan bli oppringt hvis hun som har vakt trenger hjelp), håper det blir rolig...

Denne fine damen kjøpte jeg da vi var hos den afrikanske kunstneren på fredag

Ellers har det vist vært noe uroligheter inne i Khartoum i dag, så vi må holde oss inne på området og får ikke dra inn til byen. Ikke noe problem de dagene man jobber 12 timer i grunnen... Det er jo stor uro i landene omkring Sudan, bla Egypt, så kanskje det er en forbindelse der.

Hjemme har gutta vært syke i tur og orden. Gaute har høy feber for 3.gang på kort tid. Kjenner jeg er langt unna når det blir slik...

Takker for enda en fin og spennende dag.

Disse flotte damene jobber jeg sammen med. I går hadde vi avskjedsfest for en som nå reiser hjem etter å ha vært her i 5 måneder. Stadig noen som drar og noen som kommer. Jeg har nå vært her i snart 4 uker og kjenner at jeg har knyttet kontakter som jeg kommer til å savne. Andrea, som dro i dag  er en veldig trivelig og flink kardiolog som vi vil savne. Jeg har også hatt noen trivelige joggeturer med han i bakgården her.

I dag er jeg hatt en fin og kjærkommen fridag. Mine to svenske venner, Dan og Eva, og jeg har vært på besøk i den Norske ambassaden. De arrangerer badedag for nordmenn (jeg smuglet inn to svensker...) hver siste fredag i måneden. Hyggelig å møte andre nordmenn som jobber i Khartoum. Fint å høre litt om politikken og forhold rundt valget som nylig er gjennomført i Sudan fra de som jobber tett med slike problemstillinger ved ambassaden. Det har i følge dem vært svært lite uroligheter så langt.
Avsluttet med et besøk hos en afrikansk kunstner i hans galleri, mye fint og jeg kjøpte to små bilder av han. Han hadde nok en bra dag på jobb, for flere av oss kjøpte bilder.
Nettet er litt ustabilt i kveld, så det blir ingen flere bilder. 

Dette er Salim, en herlig gutt på 13 år. Han kom til intensiv i veldig dårlig forfatning torsdag i forrige uke. Jeg hadde nattevakt den natten, han hadde da alvorlig hjertesvikt pga av at hans ene hjerteklaff ikke fungerte. Han var svært tungpust, hadde enorme hevelser i sine bein og alvorlig leversvikt fordi hans hjerte ikke fungerte. Lørdag ble han operert og fikk ny klaff, i dag flytter han ut av intensiv.  Han har stort pågangsmot denne gutten og smiler så tappert. Det er så godt å se når disse barna kommer seg, jeg blir så glad og føler jeg er med å gjøre en betydningsfull jobb.

Dette er Omhayan, hun er 4 år og veldig alvorlig. Ikke så rart kanskje for hun skal hjerteopereres i morgen. Hun snakker et av de mange stammespråkene her i Sudan og kan derfor ikke snakke med noen andre enn sin mor her på sykehuset. Da jeg besøkte henne i dag gikk praten via en afrikansk lege som snakket arabisk med hennes mor, som igjen snakket til jenta... Hun smilte litt da hun fikk se bilde av seg selv på fotoapparat mitt.

Jeg har fine dager her, disse barna engasjerer virkelig. De gir meg slike varme smil når jeg passerer dem i gangen på avdelingen, og har øyene fulle av forventinger

Bob Marley og jeg har vært på en liten joggetur, hyggelig med musikk på øret når man jogger rundt i bakgården her. Tror vi går mot vår her, det har blitt merkbart varmere de siste dagene, og det var nesten for varmt å jogge i 5-6 tiden i ettermiddag. Hvordan skal det gå, enten for varmt eller for mørkt for en liten luftetur med joggesko, det blir nok litt å ta igjen på den fronten når jeg kommer hjem...
I natt er jeg "on call", det betyr at Sahwa som har vakt på sykehuset i natt kan kontakte meg hvis hun trenger hjelp. Vi får se hva natten bringer, da jeg gikk hjem lå det 12 pasienter på intensiv, 11 av dem på respirator og ei lita jente i tillegg med NO (for de som vet hva det er). Hadde en fin dag på operasjonsstua i dag, hadde bl.a en gutt på 5 år som fikk lukket sin ductus arteriosus (litt fag igjen,ja), det er en relativt liten og kjapp operasjon og alt gikk fint.

Her er et bilde fra min fantastisk dag på Mayo-klinikken, kvinnene med sine barn sitter og venter på å bli registrert