Sterke inntrykk

Jeg kan knapt formidle det jeg har opplevd siste døgnet... Sterke inntrykk som berører og setter spor. Jeg hadde nattevakt i natt og jobbet med to barn som har virkelig kritisk hjertesykdom. Har aldri sett maken hverken hos barn eller voksne. En liten jente på 8 år med ødemer til opp på lårene, lever som omtrent fylte buken, leversvikt med INR på 4.0 uten marevan, svært tungpust og et hjerte som var så stort at det tok nesten all plass i brystkassen(her ble det litt fagprat). Gutten på 13 var like ille . Jeg blir berørt av å se disse barna lide av grov hjertesvikt. I morgen skal vi etter planen operere begge to.

I går fikk jeg være med Eva ut til Mayo-klinikken som også drives av Emergency. Det er en barneklinikk som ligger kloss inntil en stor flykningeleir. Eva er den eneste internasjonale som jobber der, hun gjør en imponerende jobb med å styre virksomheten der.

Denne lille jenta skal på kontroll for sin hjertesykdom og kanskje kommer hun til operasjon i mars. Eva har et godt lag med disse barna.

Vi to var på hjemmebesøk i flyktningeleire i går

Jeg fikk også være med en sykepleier på hjemmebesøk i flykningeleiren. At det er mulig å leve under slike forhold er ubegripelig, og i tillegg greie å bevare sin stolthet og verdighet. Jeg kunne ikke ta bilder i flykningeleiren, men bildene er lagret i meg og jeg vil aldri glemme dem. Mye av det jeg har sett oog opplevd siste døgnet berører sterkt. Det gjør vondt, men du verden så godt jeg har av å komme ut å se dette. man vet jo at det eksisterer der ut, men å se forholdene med egne øyne er noe helt annet. Jeg blir ydmyk og berørt. Folkens - vi har det utrolig godt i Norge, de aller fleste av oss. Jeg skal ta med meg disse inntrykkene, bildene og luktene og forsøke å ta dem fram neste gang jeg sutrer over bagateller... Skal formidle noen bilder fra barneklinikken ved en senere anledning, der fikk jeg lov til å ta bilder nemlig.

I kveld har jeg vært på Ethiopisk restaurant sammen med mine svenske venner, Dan og Eva. Veldig hyggelig og en spesiell opplevelse å spise med fingrene fra samme fat. God mat og hyggelig selskap.

Da ble dusjen en kald fornøyelse igjen, jeg lærer vist aldri. Men hårføneren er redningen, utrolig hvordan man kan varme seg på en hårføner. Dette fantastiske trikset har jeg lært av Eva som har vært her lenger enn meg. Hadde en fin joggetur i ettermiddags-sola med 3 italienere. Det er første gangen jeg har jogget utenfor området vi bor på. Vi tok en liten tur langs Nilen, veldig fint.

Da har jeg endelig møtt Dan som jeg har hatt noe kontakt med før dette oppholdet

Det har vært en fin dag på jobb, vi har operert 6 pasienter, og alt gikk glatt så vi var ferdig 16.30. Jeg har jobbet sammen med Dan Lindblom (bildet) i dag. Han er en veldig trivelig svensk kirurg som kom hit for noen dager siden. Jeg fikk en mail fra Dan i vår en gang, og hans mail om dette sykehuset i Sudan er årsaken til at jeg er her nå. Vi har hatt en del mailkontakt før dette oppholdet, men jeg har aldri møtt han. Det var derfor veldig hyggelig at han kom hit enda en gang mens jeg var her. Tror det blir hyggelig å jobbe sammen med denne mannen. Mange på sykehuset her gledet seg veldig til han skulle komme, og snakket veldig varmt om han før han kom.

Det er en merkelig opplevelse å fryse så intenst som jeg gjør inne på dette sykehuset, jeg er jo i Afrika og det er 25-30 grader ute, iallefall midt på dagen. Nå har jeg kjøp meg longs på markede som jeg har under buksen, har to trøyer under sykehus-skjorta, har ofte frakk utenpå og jeg fryser fortsatt!!! Savner ulvangsokkene og ull-trøya. Har forsøkt å spørre hvorfor det må være slik, her bruker de tross alt strøm på å få det kaldt, men ikke lett å bli klok på. Så, Frode, ta med ullsokkene mine når du kommer!!!
Jeg har også erfart at her tar man ikke røykepauser, men pauser for å be. Av og til blir det merkelig tomt på intensiv, da er det tid for bønn.

Måtte bare ta med et bilde av disse herlige guttene mine 

Også sola, da. Den er jo så vakker. Har hatt en lang og spennende dag på jobb, nå skal jeg lade batteriene til en ny arbeidsdag i morgen, inshallah...

Grarulerer, Jørgen. Denne flotte gutten min fyller altså 16 år i dag. Helt utrloig. Tiden går så fort. Det er jo litt rart og ikke være hjemme på en slik dag. Jeg savner guttan mine, store og små...Ha en kjempefin dag, Jørgen!! Jeg er med deg i tankene, om ikke fysisk tilstede.                                                    

Det er en fantastisk soloppgang her. I løpet av tre minutter reiser solen seg som en ildkule som stiger opp fra intet, og da er det som å skru på en bryter med dagslys. Nå passer helt fint å få med dette før jeg går på jobb, veldig fin start på dagen i grunnen.

Måtte bare ta bilde av disse karene som vasker gulvet på intensiv. Jeg ble så fasinert. De tømmer altså masse vann og såpe på gulvet og skrubber i vei. Her har  pasientene på ene siden av intensivrommet flyttet ut og renholdspersonale har da fritt spillerom. Fikk mer en følelse av svømmehall enn en intensivavdeling må jeg si, men rent blir det!
I dag ble vi ferdig tidlig, kl 17 og jeg rakk en liten joggetur i dagslys, jippi. Men glemte å dusje før det ble mørkt... Det ble en kald fornøyelse.                      
Ellers er myggen borte igjen, forsvant like fort som den kom. Pussige mygg i grunnen, ikke ute etter blodet ditt i allefall. Og bra er det, for med det antallet hadde vi vært blodfattige hele gjengen. I natt har jeg bakvakt for en afrikansk lege, det virker rolig på sykehuset så jeg håper jeg får sove. 

En fin og innholdsrik fridag

Startet dagen med en fantastisk tur langs blå Nilen sammen med svenske Eva og italienske Michele. Og til Betty som ville ha et guri-bilde så ser du altså meg og Eva ved Nilens bredder ( jeg har altså ikke gått i hi, jeg er virkelig i Afrika, selv om jeg nesten ikke tror det selv) Nilen er liten nå på denne tiden av året, derfor disse enorme elvebreddene.
Heldigvis var det litt vind, det ble varmt nok på tilbaketuren. Det er et veldig rikt fugle-liv i området her og vi så mange ulike, flotte fugler. Mange av dem har nok flydd fra kalde Europa. Mange fiksebåter var i aktivitet og jeg fikk lov til å ta noen bilder. Det er ellers relativt strengt og egentlig ikke lov til å fotografere i Khartoum, så jeg er litt forsiktig.
Har tilbringt noen timer ved og i bassenget før jeg dro til byen sammen med Eva. Vi besøkte et virkelig afrikansk market. Tror vi var de eneste ikke-afrikanere der. Virkelig fasinerende. Der kunne du kjøpe alt fra sanitær-bind til sko, klær, kjøleskap osv. Alt du trenger i grunnen. Det krydde av Sudanesere i trange smug. Virkelig artig.
Skjønner at mange leser bloggen min, mamma var så søt i dag da hun sa (ja, for jeg har snakket med mamma og pappa på skype i dag faktisk!!) at det er som å få brev fra deg hver dag, Guri. Veldig hyggelig og jeg skal prøve å følge opp selv om det nok ikke blir hver dag. Nå tid for hvile før en ny krevende arbeidsuke.

Fiskere ved Nilen

Man lærer stadig... Dusjen tar man fortrinnsvis  mens solen er oppe. Det er litt kaldt når man står opp før solen, da er det også iskaldt vann i dusjen. Når man da ofte jobber til etter at solen har gått ned... I dag var vi derimot ferdig litt tidligere, da ble det litt trim med noen damer her før en deilig dusj. Små ting man setter stor pris på når det ikke er en selvfølge. Dagene blir derimot stadig lengre her og muligheten for en varm dusj dermed bedre.
Har ellers aldri sett flere mygg på en gang som det var ved spiseplassen vår i dag. Millioner, det er jeg sikker på. Tror de sprayet med noe greier, det ble iallefall kostet mygg til store hauer. De holder seg heldigvis oppe i taket og på veggene og angriper ikke. Fikk bare en litt ekkel følelse når det datt mygg i maten min, da var jeg i grunnen mett. Det virker som det er en sverm, og de som har vært her en stund sier at dette ikke er vanlig... la oss håpe det!!!. Blir jo litt skeptisk, jeg tar ikke malariamedisin og det er det vist ingen andre som gjør heller. Den ene anestesilegen her har hatt malaria, men som de sier, vi er jo på et sykehus og kan raskt behandles....
Pasientene jeg kommer hjem til i norge kommer til å virke enorme. I dag veide en av mine pasienter 20 kg, hun var 11 år (og til de som jobber i faget, Hb var 6.1!! da hun kom til operasjonsstua).
Her nord i sudan har det ikke vært uroligheter i forbindelse med valget. Vi får derfor nå lov til å bevege oss utenfor området her. I morgen er det fridag, kanskje det blir en tur til byen.
Ellers takk igjen til dere som skriver kommentarer, jeg får dem på mail og det er veldig hyggelig!!!